Jeg begynte å bli fornøyd. Hadde nettopp lært meg PIN.koden på kjærestens mobiltelefon. En ganske fancy Nokia med orm-spill og greier. Har brukt den som vekkerklokke noen måneder nå. Fint med vekkerklokke som vibrerer.
Så var det at sønnen plukket av sekstallstasten. Det var et sekstall i koden, og kjæresten - som har litt tykkere fingertupper enn meg - måtte ha en penn eller annet relevant redskap for å taste koden.
Det måtte jo komme.
Et PIN-kode-skifte.
Han syntes sikkert det var greit å ha mobilen sin i fred også. Litt privatliv skal man jo ha.
Jeg fant telefonen på bordet. Tenkte jeg skulle skru den på for å se hva klokka var.
Beskjeden "Tast PIN-kode" lyste mot meg.
Jeg tastet den gamle PIN-koden. Det gikk dårlig. Så tenkte jeg at han sikkert hadde byttet ut sekstallet med et syvtall. Jeg begynner jo å kjenne ham. Men nei. Den koden var også feil. Jeg forsøkte enda en gang, og det var da katastrofen inntraff:
"Tast PUK-kode"
Og det har jeg lært nå, at en PUK-kode er ikke noe man pugger utenat. En PUK-kode er fryktelig vanskelig å oppdrive, hvis man da ikke er et utpreget ordensmenneske. PUK-koden må sendes på fax fra Telenor i Bardu.
- Det er vel bare å stikke innom Nokia, de ligger jo i byen, prøvde jeg forsiktig. Men jeg har skjønt at PUK-kode ikke er noen spøk, og at det tar lang tid - kanskje opptil flere timer, ja endatil dager - før telefonen kan brukes igjen.
Jeg fikk litt kjeft, men det var vel ikke annet å vente.
Du kødder ikke med andres mobiltelefoner.
Så gjenstår det å se om jeg lever lenge nok til å finne ut hva som skjer når man taster feil PUK-kode tre ganger...
