Sentrale aksjonærer som selger seg ned, og nye strategiske investorer som kommer inn, er av vesentlig betydning for vurderingen av børsnoterte selskaper. Et godt fundert eierskap er en viktig faktor for at et selskap skal lykkes, og tilgang på informasjon om endringer i eierstrukturen er derfor nødvendig informasjon for aktører i det norske aksjemarkedet.
Hos Oslo Børs blir sentrale endringer i eierstrukturen offentliggjort gjennom børsmeldinger. Dette gjelder i første rekke salg som blir foretatt av innsidere, men også større aksjonærer som passerer flaggingsgrensene. Nylig ble det foretatt en innstramming av regelene for flagging ( les; meldeplikt overfor Oslo Børs) ved å legge til flere flaggingsgrenser, hvilket understreker at Oslo Børs har fått opp øynene for hvor kurssensitiv informasjon om endringer i eierstrukturen kan være.
Til tross for innstrammingene er det fortsatt en rekke essensielle transaksjoner som faller utenfor, og for å få tak i disse må man henvende seg direkte til selskapet for å be om en aksjonæroversikt som skal være oppdatert med tre dagers forsinkelse. Denne oversikten fremskaffes ved at selskapet kontakter sin kontoførende bank, som i sin tur må hente oversikten hos verdipapirsentralen. Forsendelsen går deretter tilbake via selskapet, før den som oftest blir fakset videre til mottaker.
I prinsippet kan man også henvende seg direkte til kontoførende bank, men dette kan lett bli en kostbar affære dersom behovet for slik informasjon er høyfrekvent. Prisen per utskrift er gjerne flere hundre kroner.
Teknologisk sett er det lite som hindrer Verdipapirsentralen å gjøre aksjebøkene lettere tilgjengelige. Ifølge VPS kan informasjonen ved et enkelt håndgrep gjøres tilgjengelig på nettet. Et hinder for dette kan være det argumentet digi.no fikk servert ved en uformell henvendelse til Datatilsynet; - Dagens system gjør det vanskeligere å systematisere opplysninger rundt en bestemt person og ivaretar dermed personvernet. Datatilsynet har forøvrig ikke tatt formelt standpunkt til denne saken.
Datatilsynets bekymring, tyder på at man ikke er klar over hvilke muligheter som ligger i moderne databaseteknologi. Det er ingenting i veien for å legge opp en tjeneste som ivaretar personvernhensyn. Konkret kan hensynet ivaretas ved å legge inn begrensinger i databasens funksjonalitet, slik at søk på person utelukkes som søkenøkkel.
Det fremste argumentet for å endre på reglene er likevel at et velfungerende marked krever størst mulig grad av informasjonssymmetri. Dette betyr at alle aktørene skal ha tilgang på den samme kurssensitive informasjonen, til samme tid. Når informasjon leveres gjennom flere ledd og sendes ut manuelt, slik praksis er med aksjonærlister i dag, blir dette vanskelig. Dessuten er det denne praksisen svært ressurskrevende. Å åpne Verdipapirsentralens server direkte for publikum ville vært en langt rimeligere løsning.
Regelverket rundt informasjonsflyt fra Verdipapirsentralen føyer seg inn rekken av teknologisk utdaterte lover og rammebetingelser for det norske kapitalmarkedet. Ågerprisene på realtidsinformasjon fra Oslo Børs Informasjon er et kapittel for seg. For å nærme oss målet om et velfungerende kapitalmarked trengs det en kraftig opprydning i systemet. En opprydning Einar Hope og konkurransetilsynet bør se som sin selvskrevne plikt å ta initiativ til, det er hans jobb å sørge for velfungerende markeder.
