Gjennombrudd for kunstig DNA

En gruppe japanske forskere hevder de har lykkes med å lage kunstig DNA.

En forskningsgruppen fra Toyama-universitetet i Japan, under ledelse av Masahiko Inouye, hevder de har klart å fremstille verdens første stabile molekyler med kunstig DNA.

Molekylene skal bestå av syntetiserte nukleosider som likner sine naturlige motstykker.

Ifølge analyseselskapet Datafirm er dette et gjennombrudd som på sikt kan få store konsekvenser for nano-teknologi. De hevder det kan lede til den ultimate "grønne" datamaskinen, samt en rekke nye bioteknologiske anvendelser.

DNA består av fire utbyttbare «byggeklosser», eller «baser», som koder proteiner som benyttes til cellefunksjon og -utvikling.

Andre forskere har tidligere utviklet DNA-molekyler med noen få utvalgte kunstige deler, men den japanske forskningsgruppen har satt sammen fire helt nye kunstige baser inn i et DNA-molekyls rammeverk.

Resultatet skal være usedvanlig stabile, dobbeltkryssende strukturer, som ligner naturlig DNA.

Nå håper de japanske forskerne at oppdagelsen deres kan bane vei for et nytt biologisk lagringssystem. Kunstig DNA har ifølge forskningsgruppen fordeler som stabilitet mot naturlig forekommende enzymer og et strukturelt mangfold.

- De kunstige byggeklossene og DNA-strukturene byr på uante muligheter for nye bioteknologiske materialer og applikasjoner, blant annet kraftige DNA-datamaskiner, skriver Datafirm-analytiker Ruchi Mallya i en pressemelding.

Slike maskiner er konstruert med DNA som programvare og enzymer som maskinvare, i motsetning til tradisjonelle silisium-baserte komponenter.

Ved å mikse DNA og enzymer, og deretter overvåke reaksjonene, skal det være mulig å utføre komplekse maskinutregninger. DNA-molekyler likner harddisker ved måten de lagrer informasjon om et individs gener, men de kan potensielt utføre kalkuleringer mye raskere enn i dagens hurtigste datamaskiner, hevder Datafirm.

I tillegg skal DNA-drevne datamaskiner kreve svært lite eller ingen ekstern strømkilde, ettersom de drives av intern energi som produseres av cellereaksjoner.

Blir dette en realitet kan vi få datamaskiner som ikke trenger plugges i veggen, og bærbare pc-er og mobiltelefoner som aldri går tom for batteri.

Det kunstige DNA-molekylet kan bli avgjørende for videre utvikling av DNA-datamaskiner, ettersom forskere nå får anledning til å bygge skreddersydde DNA-strukturer som er optimalisert til formålet.

Så langt skal det imidlertid ikke være mulig å lagre informasjon på denne måten. Metoden som benyttes for å lage DNA-strukturene lager dessverre for korte kjeder. Teknologien er svært ny, og Datafirm uttaler at metoden bare er første skritt i riktig retning.

- DNA-maskiner vil ikke erstatte dagens pc i umiddelbar fremtid. Det er fortsatt år med forskning som gjenstår før det kan slås fast at denne teknologien blir fruktbar, uttaler Ruchi Mallya.

Ingen av komponentene i den kunstige DNA-en som Inouye's forskningsgruppe har fremstilt finnes i naturlig DNA, og det skal dermed ikke være fare for at de to kan mikses sammen. Det skal ikke være fare for mutasjoner.

    Les også:

Til toppen