Gjensynet med Xanadu

Først en lunsj med legenden - i dag langt mer borgerlig i sitt utseende og adferd enn i 70-årene - og hans kone, sammen med Kristen og Gisle (Hannemyr). Så legendens forelesning - uten en foil, kun "bevæpnet" med fargestifter sittende i noe som kunne ligne på et ammunisjonsbelte, og som han stadig tar opp og tegner med.

Forelesningen handler om hvor kort verden har kommet med å utvikle Internett og World Wide Web. Om hvor skuffet han er over at hans visjon om Verdensveven ikke er blitt tatt alvorlig. Og at han nesten ikke uttaler seg offentlig lenger etter at han for noen år siden var blitt offentlig uthengt i Wired for sin manglende realisme.

Verdensveven har nemlig mange røtter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik unngår du teknologisk plunder i videomøter

Allerede i 1937 drømte science-fiction forfatteren H.G. Wells om "et globalt verdensleksikon - et lager hvor all kunnskap og alle idèer blir lagret, organisert, sammenholdt. Dette leksikonet behøver ikke være samlet på ett sted; det kan ha form av et nettverk som vil være begynnelsen på en Verdenshjerne... Den tid vil komme da enhver student, hvor som helst på kloden, kan sitte ved sin lesepult og - når det måtte passe ham eller henne - lese enhver bok, ethvert dokument, slik det opprinnelig ble skrevet".

Lignende tanker hadde Licklider - den som egentlig tok initativet til å etablere Internett. I 1960 skrev han: "Det er rimelig å anta at det om 10-15 år vil eksistere et "tenkesenter" som vil inneholde all den informasjon som dagens biblioteker har. Et slikt "tenkesenter" vil ikke være ett senter; men flere, knyttet samnmen med bredbånds- og høyhastighets kommunikasjonsnett, tilgjengelig for den enkelte over leide samband" (sic!).

Dette er noen av Internetts røtter som hadde inspirert den forelesende legenden til å utvikle den hittil mest fantasirike visjon om Fremtidens Internett.

Ted Nelson - som er legendens navn - lanserte allerede i oktober 1960 sin idè om om et verdensomfattende tekstlager av all verdens kunnskap. Det nye i visjonen i forhold til andre, var at en skulle kunne navigere mellom dokumentene.

Visjonen kalte han Xanadu.

Navigasjonen kalte han "hypertext".

Men World Wide Web har vel nå realisert denne idèen? Nei, sier Ted Nelson, og harselerer stort over at den teknologiske utvikling bare gjør én ting - kloner den fysiske verden.

"Et elektronisk papir er fremdeles et papir - den logikk som bestemmer vår fysiske verden, blir også grunnlaget for den virtuelle verden, til tross for at den fysiske verden setter mentale begrensninger for hvordan vi kan utnytte teknologiens muligheter".

Særlig hardt går det ut over Apple og "oppfinnelsen" av det grafiske brukergrensesnittet. "Windows" er tidenes største tilbakeskritt i teknologi-utviklingen, er Ted Nelsons påstand.

Web-en selv har sine begrensninger i forhold til Ted Nelsons visjon. På Verdensveven kan du klikke frem tekst eller grafikk, og overføre det til en annen side. Tanken bak Xanadu på sin side var å kunne lage uendelige og overlappende forbindelser mellom mange dokumenter, tekster og grafiske forbindelser. Disse forbindelsene brytes ikke om teksten eller den grafiske fremstillingen forandres.

- Det skal bare finnes ett eksemplar av all dokumentasjon, sier Ted. Skal du legge inn et sitat fra en annen forfatters dokument, kopierer du det ikke. Du "transcluder" det (lager en virtuell kopi) fra original-dokumentet. På den måten kan en lettere opprettholde åndsverkslovens krav til opphavsrettigheter, og samtidig etablere en rettferdig royality-ordning. Brukeren betaler ikke for mer enn den teksten han faktisk bruker eller leser, og forfatteren vil alltid få betalt uansett hvor mye - (kroner) - eller lite - (øre) - andre bruker av hans tekster.

Xanadu ble forsøkt realisert i 1979. Nelson og hans medarbeidere lyktes ikke. Han har senere gjort flere forsøk; hver gang har det strandet på en liten detalj - som egentlig omfatter en større omskrivning av programmet. Han har forsøkt å selge idèen til flere software-selskaper. De har ikke vært interessert.

På forelesningen høsten 1999 antydet Ted Nelson at første versjon nå var like rundt hjørnet. Kildekoden ble lagt ut på Internett som en annen Linux, i håp om at noen kunne gjøre noe med det. Der ligger den fremdeles. Sannheten er vel at Xanadu er for komplisert til noen gang å bli realisert (?).

Men helt uten resultater har vel ikke utopien om Xanadu vært. Tim Berners-Lees arbeid som i 1990 førte til etableringen av World Wide Web, bygger på hypertext-konseptet. (Se min tidligere artikkel "Hvem skal arve Internett?"). Ted Nelsons foredrag på Universitetet i Illinois inspirerte noen studenter (Marc Andreassen og Eric Bina) til å lage Mosaic, forløperen til Navigator. Og Apple laget HyperCard - en tilnærmet Xanadu, men kun på en enkelt datamaskin.

Kan Xanadu noen gang bli en realitet? Ikke bare er konseptet teknisk komplisert, men det inneholder også rekke kontroversielle politiske problemstillinger: Vil forlag og forfattere akseptere denne form for honorering? Vil ikke Xanadu føre til monopolisering av all kunnskap?

Jeg har holdt kontakt med Ted siden den høstdagen i 1999. Han har nå flyttet fra sin husbåt i Sausalito - selv om Xanadu-prosjektet fremdeles har denne adressen - til et gjesteprofessorat i Japan. I en mail han sendte meg før jul sa han at protypen i Australia (http://xanadu.com.au/) nå går glimrende, og at det er etablert filialer i Finland og England. Han vil offentligjøre nyheten om den videre utvikling på sin nettside http://www.xanadu.net/

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Store muligheter for norsk design i USA

Drømmen om Xanadu lever derfor videre.