Gjør opprør mot kommersielt nettleksikon

Førsteamanuensis Stein Ugelvik Larsen er kalt inn på teppet til universitetsrektoren. På Bergens-universitetets brevpapir sendte han inn et anbud på nasjonal kunnskapsbase. - En nasjonal kunnskapsbase bør ikke drives på kommersiell basis, mener han.

Stein Ugelvik Larsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, tar opp kampen mot medie- og forlagskjempene.

Han har selv sendt inn et forslag til Kulturdepartementets anbudskonkurranse. På Universitetets brevpapir. Slik han - som han hevder - alltid gjør når han søker om forskningsmidler eller støtte til ulike prosjekter.

Nå er han kalt inn på teppet til Universitetsrektoren. - Jeg har fått kritikk fordi jeg sendte søknaden på universitetets brevpapir, forklarer Larsen. Han påpeker at instituttet driver undervisning og eksamen, og at ansatte ved universitetet - som privatpersoner - kan drive med ulike prosjekter.

Larsens siste prosjekt er altså et forslag til en ny nasjonal kunnskapsbase. Han er én av fire søkere til KDs anbudskonkurranse. De tre andre er Kunnskapsforlaget, Cappelen (sammen med blant annet NRK og Schibsted), og Merkantildata-selskapet Ementor.

- Jeg er bekymret for at kommersielle interesser skal stå for oppbyggingen av den nasjonale kunnskapsbasen, forteller Larsen og peker på tre stikkord: demokrati, kvalitet og pluralisme.

Med dette mener han at alle skal ha lik tilgang til basen, at innholdet skal kvalitetsikres (ikke gjennom politisk kontroll), og at det må være mer enn én norsk kunnskapsbase for å gi folk en økende tilgang på mest mulig kunnskap.

Hans eget forslag - Norgeslexi - er en annerledes måte å bygge en kunnskapsbase på og minner mye om tradisjonell internettfilosofi. Den skal bygges fra grunnen av, være offentlig tilgjengelig og gratis. Larsen mener at universitetsfolk må bidra til oppbyggingen av en slik base. Han har en idé om et åpent, fritt leksikon hvor fagpersoner skriver på frivillig basis.

Larsen tror også det er viktig at kunnskapsbasen bygges i et miljø utenfor Oslo-området.

- De tre andre søkerne har base i Oslo og har dermed lettere tilgjengelige ressurser. Vi vil, ved å etablere kunnskapsbasen utenfor hovedstaden, kunne utgjøre et reelt alternativ til hovedstadsmiljøet og på denne måten berike det totale kunnskapsbildet i Norge.

Dessuten er Larsen sterkt imot én kunnskapsbase.
- Det må minst være tre, sier han og mener aktørene burde slå sammen alle søknadene. Han håper departementet inviterer alle søkerne til å være med i et større samarbeid.

Prislappen på Larsens forslag til kunnskapsbase er satt til 14,6 millioner over to år - altså betydelig rimeligere enn forlagenes. Men så baserer han også sitt forslag på at forskere og andre fagpersoner leverer innhold til basen gratis.


Til toppen