Glem drømmen om gratis surfing

I forkant av fusjonen mellom Telia og Telenor burde norske og svenske myndigheter ha skilt ut de lokale telenettene som et eget selskap. Nå kan vi begrave drømmen om gratis Internett-bruk.

Nå er det trolig for sent - med mindre EU virkelig skriker opp, er fusjonen mellom Telenor og Telia et faktum. Til tross for litt knuter på tråden, skal det mye til å stoppe den politiske enigheten og de interne prosessene som nå sementeres.

Dermed kan vi trolig begrave drømmen om gratis lokal telefoni og fri bruk av Internett slik etter hvert svært mange amerikanere nyter godt av. I et konkurranseutsatt marked er gratis lokaltakst blitt et våpen for selge rikssamtaler og andre tjenester. De få heldige kabel-kundene her i Norge som har fått muligheten, kan surfe fritt uten tellerskritt mot en fast månedlig avgift, men prisen er foreløpig ganske høy.

Dermed kan amerikanske kunder snakke av seg når de ringe lokalt og - langt viktigere - surfe på Internett uten noen andre begrensinger enn hva andre gjøremål måtte pålegge dem. Den frie bruken har er en av de viktigste faktorene bak Internett-utviklingen i USA. Internett har blitt en tung økonomisk og samfunnsmessig faktor fordi brukerne tar seg tid til å surre rundt - ofte og lenge.

I England, det frieste telemarkedet i Europa, har Oftel (tilsvarende Post og Teletilsynet) angrepet British Telecom (BT) og deres lokalnett som dekker 85 prosent av alle britiske husstander og bedrifter. I et forslag tilsynet la frem tidligere i uken foreslår de at konkurrenter skal kunne bygge ut BTs linjer og pålegge BT selv å utføre endringer for å øke konkurransen. Men BT beholder eierskap og dermed kontroll på prisene.

Med mindre norske og svenske politikere slår til i siste øyeblikk, kan vi glemme gratis lokalaksess her i Norge i all overskuelig fremtid. For det er Telenor som eier kabelen inn i husveggen din og den er en melkeku. Hvis du hadde tvunget Tormod Hermansen til å formulere Telenors strategi i fem ord ville de trolig blitt "dyr lokalaksess og billig fjernaksess".

Hermansen kan sove søtt fordi han vet at alt pratet om kabel-TV, strømnett og mobile systemer er, ja, prat. I overskuelig fremtid vil Telenor ha en nesten-monopol på teletilknytning for husstander og mindre bedrifter i Norge. Trusselen fra mobiltelefoner øker bare Telenors behov for å ta seg betalt for fastlinje-tellerskritt som gir rask Internett-tilgang.

Er det bare "tekniske problemer" som har forsinket Telenor Satellite Services Internett over satellitt-tjeneste i flere år?

Telianor er dermed i ferd med å få med seg arvesølvet tre generasjoner nordmenn har betalt dyrt for. At vi mister kontroll over et gigantselskap, mange tusen ansatte, et hovednett og en rekke datterselskaper er greit nok.

Men det er ikke greit at vi nå gir fra oss kontrollen over et instrument som vi er totalt avhengig av og som det ikke finnes noen erstatning for. Det blir som å flytte på en øy og samtidig selge båten.

Hadde politikerne hatt noe mot, hadde de gjentatt det de gjorde for å skape konkurranse i en annen langt eldre selskap i kommunikasjonsbransjen. Jernbaneverket ble skilt ut fra NSB og eier skinneganger og signalanlegg til tross for påtrykket fra konkurrenter er minimale i jernbanesektoren.

De åpenbare løsningene er enten å skille ut lokalaksess-leverandørene i et eller flere selskaper. Nei, det blir ikke helt enkelt å sikre billig drift og en fornuftig utbygning av lokalnettene. Men du ville i hvert fall få en jevnere konkurranse. Alternativet er å gi opp og la Telenor beholde en pengepresse som de som de kjører i sjettegir.

Bare i første kvartal i år investerte Telenor 2,5 milliarder kroner i utlandet og 800 millioner kroner her i Norge. (Se tidligere sak under) Neste gang du surfer mens du følger med på klokken, kan du tenke på hvor de to og en halv milliardene kom fra.

Til toppen