Global Money Games: - Ufundert kampanjejournalistikk

Etter flere løst funderte artikler der ledelsen i Global Money Games mistenkeliggjøres for å ha ført aksjonærer og verdenspressen bak lyset, vurderer styreformann Pål Atle Skjervengen juridiske mottiltak.

Han uttaler seg på bakgrunn av flere presseoppslag den siste uken, der Global Money Games' ledelse har blitt anklaget for å føre pressen og egne aksjonærer bak lyset.

- Det er bare positivt at folk er opptatt av oss. Det jeg ikke liker er manipulerende journalistikk. Jeg har lagt det andre kinnet til lenge, men nå begynner det å bli såpass sjofelt at jeg vil i alle fall rådføre meg med de juristene jeg har kontakt med, sier Skjervengen til digi.no.

Spesielt reagerer han på et oppslag i Nettavisen der han som styreformann ble anklaget for å føre egne aksjonærer bak lyset. Oppslaget omtaler et brev Skjervengen skrev til sine aksjonærer i etterkant av et møte i Justisdepartementet. I brevet skrives det "Møtet hadde et positivt utfall, hvor Justisdepartementet informerte om at de ikke hadde vurdert noen saker i forbindelse med spillet siden 1993. De ga videre uttrykk for at spillet, uavhengig av om Oslo Børs er med, ikke kommer i konflikt med norsk lovgivning".

- Å fremstille dette som om jeg har desinformert våre aksjonærer, er noe jeg reagerer sterkt på. Det er en kampanjejournalistikk som jeg finner ganske sjofel. Journalisten har ikke en gang tatt kontakt med meg for å få begge sider av saken, sier Skjervengen.

Ifølge styreformannen har styremedlem Bjørn Stordrange, som også var til stede på møtet med Justisdepartementet, sendt departementet et oppsummeringsbrev etter møtet, der møtet ble beskrevet i samme ordelag som han har brukt i brevet til aksjonærene. Departementet har ikke påpekt feil i denne oppsummeringen.

Skjervengen viser også til faktiske feil i artikkelen, ettersom det å innlemme Oslo Børs i aksjespillet ikke strider mot norsk lovgivning. Det som er juridisk usikkert rundt spillet, er om det vil stride mot norsk lov å markedsføre spillet overfor norske nettbrukere. Denne problemstillingen er ikke med i avisoppslaget.

Også flere andre avisoppslag den senere tiden, kunne ifølge Skjervengen stått seg på å kontakte begge sider i saken, før de ble lagt ut. Det gjelder saker i Dagens Næringsliv og Finansavisen.

- Det er en del journalister som bare har hatt til formål å mistenkeliggjøre våre motiver. Det blir feil om vi tjener penger og det blir feil om vi taper penger. Det er veldig vanskelig å imøtegå slik mistenkeliggjøring, og det føles veldig urettferdig, for vi er faktisk seriøse mennesker som forsøker å gjøre en seriøs jobb her, sier Skjervengen.

Til toppen