Google i Hongkong kan sperres når som helst

Myndighetene i Beijing vet at de uansett styrer verdens største internettmarked.

Som meldt seint i går kveld – se Google omgår «den kinesiske brannmur» – har Google det siste halve døgnet omdirigert alle henvendelser til søketjenesten google.cn, til en ny tjeneste i Hongkong, på nettstedet google.com.hk. Søkeresultatene fra den nye tjenesten i Hongkong leveres fri for sensuren som google.cn var underlagt som følge av avtalen som regulerer Googles forretningsvirksomhet i Folkerepublikken Kina.

Googles servere i Hongkong leverer nå to søketjenester, en på tradisjonell kinesisk beregnet på befolkningen i Hongkong, og en på forenklet kinesisk, beregnet på befolkningen på fastlandet.

På Googles offisielle blogg heter det at omdirigeringen er fullt lovlig. Samtidig innrømmer de at framtiden til den kinesiske søketjenesten hviler på regimets nåde.

– Vi håper den kinesiske regjeringen respekterer vår avgjørelse, samtidig som vi vet utmerket godt at myndighetene når som helst kan sperre tilgangen til våre tjenester, heter det.

Det dreier seg ikke bare om sperring av trafikk fra google.com.hk. Myndighetene kan også trekke tilbake Googles tillatelse til å bruke selve google.cn, siden de kontrollerer cn-domenen.

Bloggen understreker at Google ikke ønsker å trekke seg ut av Kina, som jo ikke bare er verdens største internettmarked, men også det med størst vekstpotensial.

En del av Googles virksomhet i Kina må avsluttes som følge av beslutningen om å flytte google.cn til Hongkong, blant annet alle søketjenester som leveres til kinesiske portaler. Googles mobile søketjeneste i Kina er ennå ikke overført til Hongkong: Selskapet sier overføringen er under veis.

Google understreker at de vil opprettholde avdelingen som driver med forskning og utvikling.

Salgsavdelingen er avhengig av at kinesiske brukere fortsatt har tilgang til google.cn, slik at arbeidsplassene der er usikre. Tjenestene for kart og musikk skal opprettholdes, og Google vil fortsatt samarbeide med kinesiske partnere for å få spredd mobilplattformen Android. Google har i dag rundt 600 ansatte i Kina. Anslag fra analyseselskapet Jeffries tyder på at Kina bidrar med 1 til 2 prosent av selskapets samlede årsomsetning.

En talsperson for Det hvite hus sier at USA respekterer Googles avgjørelse og beklager at samtalene mellom Google og kinesiske myndigheter ikke har ført fram.

Kinesiske myndigheter understreker at striden med Google ikke vil få følger for forholdet til USA.

De vil også fortsette å oppmuntre utenlandske aktører til å drive forretningsvirksomhet knyttet til Internett i Kina, forutsatt selvfølgelig at utlendingene holder seg til lover og regler.

Oppfatningen blant observatører er at få utenlandske selskaper vil risikere sine forretninger i Kina og slå følge med Google. Johan Palfrey ved Harvard Law School sier til Wall Street Journal at løsningen som Google har valgt er tilsynelatende elegant, men at han ikke er overbevist om at Kina vil la den vare ved.

Kinesiske medier mangfoldiggjør en kommentar som først ble publisert i dagsavisen Sing Tao i Hongkong, der vestlige mediers dekning av striden med Google kritiseres for å gi et inntrykk av at Googles tilbaketrekking vil etterlate det kinesiske folket i et ubeskrivelig mørke. Google kritiseres for arroganse på nivå med stormaktene som brukte vold for å åpne det kinesiske markedet på 18-hundretallet.

Utgangspunktet for denne kommentaren er sitatfusk.

Den viser (uten å oppgi lenke) til en artikkel i Washington Post, der en kinesisk forskers uttalte frykt for at Google Scholar skal bli utilgjengelig, forvrenges til en overskrift om at «For det kinesiske folket, vil tapet av Google ikke bety annet enn mørke».

Kommentaren forvrenger også synspunktene til ZDnet-bloggeren Ed Burnette som kritiserer Googles beslutning om «å forlate Kina». I bloggen (også den vist til uten lenke) forteller Burnette hvorfor han mener det ville være feil av Google å legge ned all virksomhet i Kina, noe de altså ikke akter å gjøre. Burnettes innlegg ble publisert 19. mars, før Google hadde klargjort nøyaktig hva de aktet å gjøre.

Sitatfusket i kinesiske medier illustrerer en av årsakene til at myndighetene trenger sensuren: Å slippe gjennom motforestillinger og nyanser fra utlandet gjør det vanskelig å få kineserne til å gå i takt, i en tid da taktfast samstemmighet betraktes som en forutsetning for at den økonomiske framgangen – som er grunnlaget for regjeringens legitimitet – skal vedvare.

For oss i vesten er det også nødvendig å ta hensyn til en annen observasjon som Burnette gjør:

– Det er arrogant å tro at vi vet hva som er best for det kinesiske folket, og at vår egen kulturs normer og verdier kan overføres til en så forskjellig situasjon. Og det er utrolig naivt å tro at man kan oppnå noe positivt ved å true og stille ultimatum, særlig overfor et så stolt og selvforsynt folk. Det motsatte er langt mer sannsynlig.

Forargelse og indignasjon er alltid et dårlig utgangspunkt for praktisk handling: Både Google og den kinesiske regjeringen vet bedre enn å gi etter for sinne.

Google kjemper for et prinsipp – at søketreff ikke skal utsettes for uakseptabel sensur – og ser ut til å ha truffet et tiltak som kan fremme både prinsippet og forretningen.

Det kinesiske regimet er stilt overfor en vanskelig utfordring. Den vil bruke tid på å veie mulige mottiltak, og vil sannsynligvis komme fram til en blanding av pisk og gulrot overfor Google. De vil også helt sikkert trekke Googles kanskje mindre prinsippfaste konkurrenter, som Microsoft, inn i spillet.

Kineserne har allerede lykkes i å splitte det såkalte Global Network Initiative, som skulle være en felles front av blant annet Google, Microsoft og Yahoo for ytringsfrihet på Internett. I oktober 2008 lovet initiativet felles regler for nettselskaper i diktaturer. I dag er det bare en passiv tilskuer til det som skjer mellom Google og Kina.

    Les også:

Til toppen