Paloma Gaos, en kvinne bosatt i San Francisco, har på vegne av alle som bruker Googles søketjeneste etablert et massesøksmål mot søkegiganten.
Bakgrunnen for søksmålet er i bunn og grunn en type informasjon som brukerens nettleser vanligvis opplyser til nettsteder man besøker.
Dersom man klikker på en lenke på et nettsted, vil nettadressen (URL-en) til den siden som lenken står på, også fortelles til nettstedet man kommer til når man klikker på lenken. Svært ofte vil dette nettstedet inkludere denne informasjonen i besøksloggen, da dette gjerne er standardfunksjonalitet i mange webservere.
_logo.svg.png){kind=logo}
Denne «referer»-informasjonen er interessant for eierne av nettstedet som besøkes, fordi det gir eierne en mulighet til å se hvilke sider som lenker til nettstedet.
Dette gjelder også dersom en nettleserbruker klikker på en lenke i søkeresultatene til Google. URL-en som oppgis i referer-informasjonen når man søker på Google, inneholder også hele søkestrengen, altså ordene som brukeren har skrevet inn i søkefeltet.
Det søksmålet dreier seg om, i de tilfellene hvor brukere utfører såkalte forfengelighetssøk, det vil si at de søker etter sider hvor deres eget navn er nevnt. Da vil navnet inkluderes i loggene til nettstedene man kommer til dersom man klikker på noen av lenkene i Googles søkeresultater.
Gaos mener at URL-ene ofte kan inneholde informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. I tillegg navnet, nevnes blant annet adresse, kontonummer og kredittkortnummer. Fordi dette gjøres tilgjengelig for tredjeparter, mener Gaos at det øker faren for identitetstyverier, blant annet ved at noen av disse tredjepartene kanskje selger informasjonen videre.
– Brukersøk-spørringer kan også inneholde høyst personlig og sensitiv informasjon, slik som konfidensielle medisinsk informasjon, informasjon om rase og etnisitet, politisk syn og religiøs tro eller seksuell legning, som ofte er knyttet til brukerens personlige informasjon, heter det i søksmålet.
Dersom man har nok datakraft, trolig kunne lage profiler om mange enkeltpersoner basert på analyse og kombinering av slike data.
Gaos mener at Google har demonstrert at selskapet har mulighet til å levere søkeresultater uten at søkeresultatene er oppgitt i URL-en, men at selskapet øker sin fortjeneste ved å beholde dagens ordning.
Blant kravene i søksmålet er at Google beordres til å stoppe denne bruken av URL-er, å betale erstatning for eventuelle skader som denne virksomheten kan ha påført saksøkerne, samt å levere tilbake urettmessige inntekter selskapet har hatt på grunn av ordningen.
Det ser ut til at Gaos har valgt å gå etter Google fordi selskapet er den dominerende leverandøren av søketjenester. Men også søketjenestene til blant annet Microsoft og Yahoo, samt norske Kvasir, gjør etter alt å dømme nøyaktig det samme.
Google skal i går ikke villet kommentere søksmålet da det ennå ikke hadde mottatt det skriftlig.
