Gründer skuffet over at Norge mister Fast

IT-professor Arne Halaas er ikke glad for å gi fra seg hjertebarnet Fast til amerikanere.

Dataprofessor Arne Halaas ved NTNU var i 1997 med på å etablere Fast som er blitt et av Norges største IT-selskaper, og som i går ble kjøpt opp av Microsoft for 6,6 milliarder kroner.

    Les også:

Han eier aksjer for 60 millioner kroner i teknologiselskapet samtidig som han rekrutterer sine beste studenter til Fast som holder til et steinkast fra NTNU-bygget. Nå synes han det er vemodig at vi igjen må gi opp en norsk drøm til amerikanske IT-giganter.

– Dette blir som å gjenta historien om Norsk Data som også kunne blitt til noe stort, sier han til digi.no.

Norsk Data hadde sin storhetstid fra 1967 til 1987. Så tok det bare noen år før selskapet var borte, og kompetansen spredd for mange vinder.

Nå frykter Halaas at det samme vil skje med Fast. Han er en av de mest sentrale personene bak Fast-teknologien som startet opp allerede på 80-tallet på NTNU. Halaas trakk til seg gode studenter, og forskningen ble knyttet nærmere opp mot ideer fra næringslivet. Slik ble NTNU-miljøet raskt ledende på nettsøk.

– Vi må vel rett og slett slå fast at vi ikke fikk til et norsk selskap denne gangen heller. Norge ligger feil plassert geografisk. Det kan virke som at når man skal lage et sprekt selskap, så er det USA som blar opp summer ti ganger så stort som det Norge evner, sier Halaas til digi.no.

Google har ikke noe bedre teknologi enn Fast, men vant likevel fordi de er i California, mener Halaas.

Fast har i underkant av ti ansatte i Trondheim. Halaas håper at disse vil forbli i byen og ha en fortsatt nærhet til NTNU. I tillegg vil Fast-ansatte i Tromsø fortsette å sitte der.

Det samme skjedde da Fast solgte ut sin norskutviklede søkerobot og konkurrent til Alta Vista, All the web, til Yahoo.

De flinke hodene i Trondheim var lite villige til å flytte til USA, og Yahoo opprettet i stedet et egen utviklingsavdeling i Trondheim som beholdt de samme folkene. I dag er de rundt 45 kvinner og menn.

Selv om Halaas tror at NTNU fortsatt vil ha nærhet til søkemotorselskapene, synes han det er trist at Norge ikke viser større næringsinteresse i IT.

– Vi må tilbake til fiske og skogbruk for at det kan være interessant for norsk næringsliv. Vi er ikke flinke til å se mulighetene med teknologi, og vi må være villlige til å tenke i en langsiktig horisont for avkastning, sier han.

Han minner om at forskningen på søkemotorteknologi startet opp allerede tidlig på 1980-tallet, men at det er først de siste fem årene denne teknologien virkelig har skutt fart.

Halaas hadde håpet at Orkla som en stor eier kunne ha drevet utviklingen av selskapet framover.

I stedet har det blitt en spekulasjon på kortsiktig gevinst. Orkla som i sin tid kjøpte Fast-aksjer for mellom 10 og 13 kroner og som selger det for 19 kroner, har all grunn til å smile for en pen fortjeneste.

Orkla selv vil ikke opplyse hvilken gevinst selskapet vil få hvis Microsofts bud går igjennom.

Fast har i dag et 30-talls kontorer over hele verden, og leverte 485 millioner i driftsinntekter for 2006, men med et minusresultat på 12 millioner kroner.

Det siste halvannet året har selskapet meldt om dårlige tall og regnskapsrot. Aksjekursen har stupt, men tatt seg litt opp i det siste. 9. januar i 2006 ble Fast-aksjen omsatt for 26,80 kroner.

Til toppen