Grunnskolen henger etter i dataløftet

Norge vil ha verdens beste skole, men mye er ennå ikke på plass.

Norge har svært høye ambisjoner i Kunnskapsløftet om digitale ferdigheter i skolen, der IKT skal være en av de fem ferdighetene på lik linje med muntlig framstilling, regning, lesing og skriving.

Men daglig leder av det nasjonale kompetansesenteret for IT (ITU), Morten Søby, er på langt nær imponert.

Til Aftenposten sier han at det er et stort gap mellom ambisjoner og det som nå finnes av digitale ferdigheter i skolehverdagen i Norge.

Det er ett år igjen av satsingen Program for digital kompetanse 2004-2008, men Søby mener hovedmålene ikke er i nærheten av å bli innfridd, og at flere skoler i dag ikke har mulighet til å oppfylle Kunnskapsløftets læreplan.

Elevenes databruk varierer sterkt. De fleste 7.- og 9. trinn sier at de bruker datamaskiner sjeldnere enn ukentlig i kjernefagene norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag.

Flertallet av elevene mener de gjør vanskeligere ting hjemme enn på skolen. 70 prosent av elevene på 9. trinn bruker mer enn fire timer i uken ved datamaskinen hjemme, mens 21 prosent arbeider fire timer eller mer ved skolens datamaskin.

Søby mener også at lærerne henger etter, selv om det er satt av mange penger til kompetanseheving og etterutdanning av lærerer og skoleledere. Heller ikke lærerhøyskolen legger særlig vekt på bruk av IKT i skolene.

Til toppen