I prosjektrapporten som ble sendt ut fra prosjektleder Gunnhild Oftedal i SINTEF Unimed nøyaktig klokka 15:00 torsdag, går det fram at forekomsten av varmefølelse blant mobiltelefonbrukerne økte sterkt med antall samtaler og med total samtaletid per dag. Den samme sammenhengen, om enn mindre uttalt, ble registrert mellom antall samtaler og samtaletid og hodepine og uvanlig trøtthet.
Sannsynligvis kan varmefølelse, i alle fall på øret, forklares med at telefonene blir varme under bruk, konkluderes det med i undersøkelsen.
Dette kan forklares med at NMT900-telefonene, som sender ut kontinuerlige signaler, blir ofte varmere enn GSM-telefonene som sender signalene i pulser. Telefonvarmen som skyldes strømmen fra batteriene, kan muligens også ha betydning for andre helseplager.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom SINTEF Unimed i Trondheim og Arbetslivsinstitutet i Umeå. Resultatene er basert på svar fra spørreskjema som ble sendt til 5000 norske og omlag 12.000 svenske brukere av mobiltelefoner i jobbsammenheng.
- Videre studier er nødvendige for å avklare om radiobølgene fra mobiltelefonen kan ha betyding for varmefølelse, hodepine, trøtthet og eventuelt andre helseplager, skriver Oftedal i prosjektrapporten.
"I analysene ble det korrigert for virkning av ulike forhold som kan påvirke de registrerte helseplagene. Blant disse var alder, kjønn, bruk av data og psykososiale arbeidsforhold. Det var et meget godt samsvar mellom resultatene fra det norske og svenske materialet selv om de norske deltakerne gjennomgående rapporterte om flere helseplager enn de svenske. Dette til tross for at nordmennene vurderte egen helse til å være minst like god som det svenskene rapporterte. Det er ikke avklart om, eller i hvor stor grad, de som bruker mobiltelefonen overrapporterer helseplager i forhold til de som bruker telefonen lite", heter det i pressemeldingen.
Den norske delen av studien ble ledet av SINTEF Unimed med forsker Gunnhild Oftedal (nå NTNU) som prosjektleder. I tillegg deltok forskere fra Statens Strålevern, og en ingeniør ved Telenor Forskning og Utvikling fungerte som konsulent angående tekniske spørsmål om mobiltelefonen.
Den svenske prosjektgruppen har bestått av forskere ved Arbetslivsinstitutet og er ledet av doktor Kjell Hansson Mild. NHOs arbeidsmiljøfond, Telenor, og Post- og teletilsynet finansierte den norske delen av studien, mens det svenske Mobil Tele Branschen (MTB) ga støtte til den svenske delen.
digi.no følger opp saken.
