GSM/GSM-R/UMTS som basis for nødnett ?

Nødetatene, politi, helse og brann stiller de strengest kravene til samband blant brukerne av mobilt kommunikasjonsutstyr. Etatenes oppgaver gjør at de er utsatt for farlige situasjoner, og den enkelte bruker må kunne stole på systemet. Eksempelvis ser politiet på sambandet som sitt verneutstyr nummer én. For den enkelte av oss er det kritisk viktig at etatene kommuniserer godt. Kommunikasjon mellom rednings­mann­skaper på et hektisk skadested stiller helt spesielle krav til at livsviktige beskjeder når frem i tide slik at liv og verdier kan berges.

Bane Teles direktør Trygve Tamburstuen vurderer i en artikkel ”GSM-R og også kombinasjonsløsninger i kommersielle løsninger som et meget aktuelt alternativ til TETRA”. Tamburstuen tilbyr her etatene et sambandssystem som ikke oppfyller kravene deres. Han henter ideene fra rapporten ”Konvergering av trådløse nett” som konsulent­selskapene Nexia og Preview har laget for Nærings- og handels­departe­mentet - en rapport laget helt uten at brukerne i nødetatene har vært spurt om å delta i prosessen. Vi er kjent med at Nexia på vegne av BaneTele nå ca. to måneder senere har sendt rapporten til markedet for å undersøke om ideene i det hele tatt lar seg realisere.

Politiet, helsevesenet og brannetaten tok initiativ til et nytt felles sambandssystem allerede i 1995. Alle de tre nødetatene hadde etatsvise, analoge sambandssystemer som begynte å trekke på årene. Etatene har senere gitt Justis­departe­mentet i oppdrag å koordinere arbeidet med å realisere et nytt sambandssystem. I dette arbeidet har GSM/GSM‑R/UMTS og annen teknologi vært vurdert flere ganger.

Det ble gjort ytterligere en gjennomgang av eventuelle nye muligheter etter at tankene fra Nexia/Preview ble presentert i sommer. Nødetatenes konklusjonen er imidlertid den samme som før : Etatenes krav til mobilt samband kan ikke dekkes med basis i kommersielle GSM/GSM-R/UMTS-nett. Vår kontakt med sentrale utstyrsleverandører sier i tillegg at det er mer enn tvilsomt om ideene Nexia og Preview presenterer er gjennomførbare.

Det er etablert en gruppe som består av representanter fra flere departementer med oppdrag å gi en begrunnet anbefaling om det anses nødvendig å arbeide videre med de spørsmål som Nexia/Preview tar opp. Gruppen har henvendt seg til de to eierne av GSM-infrastruktur i Norge, NetCom og Telenor Mobil. På spørsmål om hvilke krav fra nødetatene som kan implementeres i deres nett, uttaler NetCom (03.09.02) at seks av åtte helt sentrale krav ikke kan implementeres i GSM, og at to delvis kan innfris.

For øvrig uttaler NetCom at de ”ikke kan se at fordelene ved å kombinere vårt nett med et dedikert GSM-R nett oppveier ulempene en slik integrering vil medføre”. ”GSM/UMTS kan dekke noen av behovene til nød- og beredskapsetatene for mobilt samband, men .. det vil ikke være mulig å tilby et fullgodt tjenestespekter for et lukket system som er påkrevet for et mobilt samband for nød- og beredskapsetater.”

Også Telenor Mobil (28.08.02) har uttalt seg negativt, sitat: ”Vi anser det som svært lite sannsynlig at nødetatenes primære sambandsbehov vil kunne realiseres i perioden 2004-2007 i Telenors nett basert på eventuelle utvidelser/konvergeringer av våre GSM, UMTS og/eller andre systemer i samarbeid med våre leverandører av slike systemer. En slik teoretisk løsning vil måtte omfatte flere leverandører og vil være beheftet med urimelig stor risiko. Vi ser heller ikke at en GSM/UMTS basert løsning i kombinasjon med GSM-R vil ivareta nødetatenes primære behov.”

Trygve Tamburstuens tanker er avhengig av samarbeid med minst en av de to operatørene av GSM-nett i Norge. Jeg går da ut fra at ambisjonen ikke er å gi GSM-R dekning i hele landet ? Når ingen av de norske GSM-operatørene viser interesse, nødetatenes helt sentrale brukerkrav ikke kan oppfylles og sentrale leveran­dører ikke satser på de nødvendige teknologitilpasninger synes det å være dårlig grunnlag for realisering av et nødnett slik Tamburstuen skisserer for Norge.

Av Tor Helge Lyngstøl

Prosjektleder for nødetatenes sambandsprosjekt. Justisdepartementet