Gullgruven Schibsted

Schibsteds verdsettelse på børsen er lite spennende. Det skyldes i all hovedsak at selskapets inntekter er meget følsomme for svingninger i norsk økonomi. På sikt tror jeg selskapet vil få en meget pen vekst i inntektene, kommenterer finansredaktør Jørgen Christiansen.

Schibsted er et av de roligste og kanskje også kjedeligste selskapene ved Oslo Børs. Etter at eierstrukturen ble løst opp for et par år siden har aksjen stort sett ligget i området 120 til 150 kroner.

Med jevne mellomrom har enkelte meglerhus prøvd å overbevise markedet om at Schibsted er et vekst-selskap og bør prises deretter. Kursen har så løftet seg 20-30 prosent, for å falle tilbake ved første og beste resultatpresentasjon.

Penger i dag

Markedet har ganske enkelt ikke vært modent for å svelge argumenter som at "Schibsted er godt posisjonert i nye medier". Det skjønner vi godt. Fremtiden har en tendens til å være nettopp det - fremtiden, og usikkerhetsmomentene har stått i kø.

Det er forståelig slik selskapet har sett ut til nå, og kanskje enda lettere å forstå om man ser på hvor Schibsted tjener sine penger i dag. Dagens inntekter - og ikke minst marginer - kommer i all hovedsak fra Aftenposten og Verdens Gang (VG). De to selskapene bidro siste halvår med 280 millioner *) av et totalt driftsresultat på 322 millioner kroner.

Det er 87 prosent, det.

Om du legger til at norske renter er på full fart opp, inflasjonen stiger, lønningene stiger, oljeprisen faller, Asia er i krise og "alle mener" at Norge kan være på vei inn i en nedgangsperiode - da skal det ikke mye til før man er forsiktige med å spå Aftenposten og VG en like god inntjening de nærmeste par årene.

Disse to selskapene tjener fett med penger på at et par millioner nordmenn hver dag er villig til å betale for å lese avisene (abonnement og løssalg) og ikke minst på næringsliv, organisasjonsliv, offentlig sektor og en hel del privatpersoner er villig til å bla opp tildels betydelige beløp for at de samme leserene skal se også deres budskap (annonser) blant nyheter og underholdning.

Penger i morgen

På denne bakgrunnen har vi tidligere argumentert for at Schibsteds investeringer i nye medier i Norge er et defensivt trekk (se artikkelen "Defensive Schibsted" i margen til høyre).

Vårt hovedresonnement er at Schibsteds investeringer i nye medier er gjort for å sikre at når lesere og annonsører flytter henholdsvis oppmerksomheten og annonsekronene sine over på andre medier eller kommunikasjonskanaler, så eier Schibsted dem også.

Vi har tidligere også påpekt - til Finansavisens hysteriske latter - at Schibsted har agert offensivt i forhold til nye medier (se saken "Offensive Schibsted").

Dette resonnementet er basert på at Schibsted muligens er det medieselskapet i Europa som har vært tidligst, og kraftigst ute med å investere i ny teknologi og nye produkter.

Satsingen vil trolig ha kostet selskapet rundt regnet en kvart milliard kroner når nyttårsrakettene fyres av om noen få måneder.

Hvordan kan man påstå at Schibsted på sikt er et godt vekst-case, når man ser så alt for tydelig hvor inntektene kommer fra i dag, hvor sårbare de er, hvor dyrt det er med investeringer i multimedia, og at dersom man lykkes i nye medier så medfører det kun (?) at man stjeler fra seg selv?

Oppside i andre land og strukturskift...

En del av svaret finner vi i at Schibsteds virksomhet inneholder langt mer enn Aftenposten og VG, noe av svaret finner vi i selskapets helt klart offensive geografiske ekspansjon, og den siste delen av svaret finnes faktisk nettopp i selskapets multimedia-satsing.

Et meget godt trekk fra Schibsted har vært å sikre seg eierandeler i selskaper som enten handler med rettigheter på TV- programmer og filmer, eller som produserer slike. Uten de posisjonene ville selskapets eksponering i TV2 neppe hatt det samme hyggelige potensialet.

Dette skyldes i all hovedsak at TV2s lønnsomhet er knyttet til at det er de som har kontroll på inntektene fra seerne. Den posisjonen trues av uavhengige produksjonsmiljøer (som "eier programmene"), digitaliseringen av TV-bransjen (som kan gjøre "TV-kanaler" overflødige) og populære programledere (som kan ta betalt for sin popularitet). Det samme gjelder kino, video og DVD-markedet som trussel for TV2.

Dette trekket fra Schibsted har klare defensive sider ved seg, men perspektivet har vært skandinavisk, hvilket øker potensialet i satsingen.

Skandinavisk, for ikke å si nordisk, har også avissatsingen vært. Med det relativt ferske oppkjøpet i det estiske Postimees (som nå heter Estonian Media Groop) er selskapet posisjonert i et lite (1,4 millioner innbyggere), men meget spennende marked.

Etter oppkjøpet av Svenska Dagbladet (NB: ennå ikke gjennomført), og med snuoperasjonen i Aftonbladet på god vei, har selskapet økt sin eksponering i utlandet.

Disse investeringen har det til felles at oppsiden er stor. Det skyldes både at de har overtatt selskaper med lav lønnsomhet, og at de to aktuelle landene har en økonomisk utvikling som ikke er parallell med den norske utviklingen.

...men også i Nye Medier

For Schibsteds satsing på nye medier er bildet mer komplisert. Et enkelt, men godt poeng, er at satsingen i Sverige og Danmark kan sees på som en ren geografisk ekspansjon.

Multimedia-satsingen i Norge har klart defensive trekk, men gir også et godt ekstra potensial. Den turbulensen som skapes av teknologiskiftet gir både muligheten for etablering i nisjer Schibsted ikke er tilstede i nå, og for et enda bedre grep om både sender og mottakere i en kommunikasjonskanal.

Enkelt sagt vil Internett-teknologien åpne for et mylder av aktører, både på handel, på informasjon og på underholdning. Det mylderet gjør ikke bare at man kan manøvrere seg utenom etablerte aktører, men det skaper et meget uoversiktlig marked.

Verdien av det mediet som alle kjenner, alle bruker, og alle har tillit til, er tradisjonelt meget høy. Fra avis- og bladverdenen vet vi at det er VG som er lønnsom og Dagbladet som sliter, samtidig som det er Kapital som er melkekua og Økonomisk Rapport som går med underskudd (kanskje marginalt positivt).

En tilsvarende effekt vil vi trolig se i de nye mediene. Her er Schibsted meget godt posisjonert, selv om de positive effektene trolig ligger flere år frem i tid.

En gullgruve?

Den geografiske ekspansjonen, de strategiske trekkene på TV og film sammen med satsingen på nye medier, har så langt kun gitt underskudd for Schibsted.

Når underskudd snus til overskudd blir bildet et helt annet. Om vil legger tidsperspektivet tre år frem i tid til grunn, er det overveiende sannsynlig at Schibsted bør vurderes som et vekst-selskap. Markedet er kanskje ikke klar for en slik vurderingen nå, men når bildet blir klarere kan det gi en solid oppside i Schibsted.

-----

*) Vi har lagt sammen driftsresultatet i de to selskapene og trukket fra underskuddet i Schibsted Trykk AS, som en enkel tilnærming, og kun for illustrasjonsformål.

Red.anm: Schibsted eier 18 prosent i Internett Kanal 1 AS, som utgir internettavisen digi.no.

Til toppen