I likhet med velgerne, ble Irans påtroppende president Hassan Rohani, her fotografert under valgkampen, rammet av prestestyrets halal-nett. (Bilde: مرتضی انصاری Wikimedia Commons)

«Halal» for internett og e-post

Hvor står Irans nye president, Hassan Rohani?

I forrige uke meldte flere medier – se for eksempel The Guardian, Wall Street Journal og Wired – at iranske myndigheter vil innføre en nasjonal e-posttjeneste, der alle borgere er pålagt å registrere seg. Det vises til en melding fra det halvoffisielle nyhetsbyrået Mehr, som ikke ser ut til å være tilgjengelig på byråets fremmedspråklige nettsteder.

Det går fram av Mehrs beskrivelse, poengtert med sitater fra IKT-statsråd Mohammad Hasan Nami, at hensikten med tjenesten er «sikker kommunikasjon» mellom myndigheter og folket.

Alle innbyggere skal pålegges å registrere seg for den nasjonale e-posttjenesten, og alle skal få en entydig offentlig e-postadresse. Ved registrering må man oppgi fullt navn, personnummer og postkode.

Etter registrering får man en e-postadresse av typen @post.ir ved å registrere seg på mail.post.ir.

I et demokratisk land ville ikke dette vært kontroversielt.

Digitalisering av offentlig sektor er et tema overalt, og det er vanskelig å komme med prinsipielle innsigelser mot å etablere en sikker digital kommunikasjonskanal mellom folket og myndigheter.

I Iran stiller det seg noe annerledes.

Siden 2011 har myndighetene snakket om behovet for å innføre et «halal» internett, altså en infrastruktur for digitale tjenester i samsvar med islamsk lov. Som kjent, «halal» betyr «tillatt» på arabisk. Poenget er at tradisjonell overvåkning, siling og filtrering av meldinger og tjenester ikke er nok. Skal man håndheve at nettet ikke brukes i strid med prestestyrets strenge tolkning av «halal», må man sørge for å kunne avverge og slå ned på alle tilløp til utillatelig oppførsel på nett.

Dette plasserer Iran i en særstilling. Landet ønsker å overvåke alt og sensurere alt, i motsetning til Kina der myndighetene, selv om de overvåker alt, praktiserer en selektiv sensur.

Dette kan delvis tolkes som et utslag av en mer grunnleggende forskjell mellom Iran og Kina: Mens den iranske økonomien er i fritt fall, er kinesiske myndigheter opptatt av å sikre reell økonomisk vekst og sørge for bedre levestandard for folk flest. Fra Kina er det selvfølgelig stor avstand til USA, der ingenting sensureres selv om alt ser ut til å overvåkes.

I januar i fjor ble det tatt et første skritt i retning innførte myndighetene nye regler for landets internettkafeer: Alle brukere må registrere seg med navn, telefonnummer og personnummer. Det føres logg over surfingen til hver besøkende. Lokalene skal overvåkes av kameraer i kontinuerlig opptak. Hver kafé skal lagre videoopptak, brukernes personopplysninger og surfelogger i seks måneder.

Er innføringen av en nasjonal e-posttjeneste et skritt i retning «halal» e-post på samme måte som de nye internettkafereglene var et skritt i retning «halal» internett?

Tenker man etter, er svaret trolig nei. En overgang fra dagens «filternett» til morgendagens «halal nett» er ikke avhengig av et statlig e-postmonopol. Dessuten er det ikke sagt noe om hvorvidt andre aktører, iranske eller internasjonale, skal kunne opprettholde andre e-posttjenester.

En annen faktor er muligheten for en gradvis overgang til et mykere filternett etter presidentvalget i juni: Dette er en av mange forventninger som nå stilles til nyvalgte Hassan Rohani.

Den britiske ideelle organisasjonen Small Media – deres formål er å støtte fri flyt av informasjon i lukkede samfunn – har nylig utgitt en rapport om utviklingen av nettsensuren i Iran under presidentvalgkampen, det vil si perioden april til juni: Iranian Internet Infrastructure and Policy Report, Election Edition 2013 (pdf, 16 sider).

Hovedpoenget i rapporten er å vise hvordan den iranske nettsensuren i løpet av seks uker gradvis ble forvandlet fra et normalt «filternett» til å bli nærmest totalt ubrukelig, med båndbreddesperrer, regimemanipulerte sosiale medier og kun tilgang til hvitlistede nettsteder, for så plutselig å gjenopprettes tilbake til normal sensur straks valgkampen var over.

Med andre ord: Under valgkampen fikk iranerne smake hva et halal-nett faktisk innebærer.

På valgdagen 14. juni ble nettstedet til Hassan Rohani sperret, ifølge Small Media-rapporten.

Small Media-rapporten dokumenterer også hvordan nettsensuren ble et tema under presidentvalgkampen, der Rohani (kalt Rouhani i rapporten) var en av flere kandidater som talte for en oppmyking. Rohani siteres blant annet slik:

– [Noen iranske myndigheter] lever i det nittende århundret, mens dagens verden er informasjonens verden.

I en kringkastet valgkampdebatt forsvarte Rohani folks rett til å se det de ville av tv-kanaler, og kritiserte sikkerhetspolitiets praksis med å beslaglegge private individers satellittantenner.

17. juni, det vil si etter valget, offentligjorde en samling av flere tusen bloggere, medieaktivister, teknologer og borgerrettsaktivister et åpent brev til Rohani der de ba om endringer i vanlige folks tilgang til internett.

25. juni, som ledd i et forsvar for avtroppende president Mahmoud Ahmadinejad, offentliggjorde det statlige nyhetsbyrået IRNA nærmere detaljer om det kommende halal-nettet. Her ble det presisert at nettet skal fullføres innen utgangen av 2016. Den nasjonale båndbredden skal være 20 megabit per sekund. Båndbredden ut av landet skal være lavere. Fire byer, mot én i dag, skal utstyres med portner til internasjonale teletjenester. Det nasjonale nettet skal støttes av 24 datasentraler fordelt rundt omkring i Iran. Per i dag omfatter det nasjonale nettet fem nett, for formål som helse, skatt, forskning og toll.

2. juli, to uker etter valgseieren, offentliggjorde det iranske ungdomsmagasinet Chelcheragh et intervju med Rohani. Intervjuet er referert i The Guardian.

Rohani kritiserte kjønnssegregeringen i det iranske samfunnet. Han lovet å redusere sensuren til et minimum. Han beskrev nettfiltrering som «fåfengt». Han støttet bruken av sosiale medier som Facebook.

– I en tidsalder med digital revolusjon, kan man ikke regjere i karantene, sa Rohani. Han advarte at iraneres borgerrettigheter var forsømt i forgjengerens åtte år lange styre.

– Folks friheter og rettigheter er blitt oversett, mens de styrende har tatt seg til rette… Begrensninger i retten til å kritisere fører bare til undertrykkelse og ineffektivitet.

Rohani sa at sensuren ikke er religiøst men politisk motivert, og at den ikke utøves i god tro.

Om andre stridsspørsmål var han tilsvarende «opposisjonell»:

– Om en kvinne eller en mann ikke retter seg etter våre regler for påkledning, skal man ikke av det si noe om vedkommendes dyd eller ærbarhet… Etter mitt syn er mange kvinner som ikke respekterer våre hijab-lover dydige. Vi må legge vekt på det dydige.

Rohani bør tas på ordet. Det gjenstår å se i hvilken utstrekning han greier å gjennomføre det han står for i et land der president og parlament er underlagt en ikke-valgt øverste leder og et vokterråd utpekt av denne lederen.

Til toppen