Regnestykket bygger på en antakelse om at et oppslag svarer til en henvendelse som ellers ville kostet fem minutters tid av en saksbehandler.
- 230 årsverk svarer til rundt regnet 115 millioner kroner i samlede utgifter. Web-tjenesten vår har ikke kostet tiendeparten av dette en gang, opplyser Hanisch.
Arbeidsmarkedsetaten står for 130 arbeidskontorer. 3600 medarbeidere har drevet saksbehandling i datanettverk siden
tidlig på 1980-tallet. Internett-revolusjonen innebærer at nye tjenester bygges opp rundt den sentrale databasen, og at
etaten når ut på en helt ny måte til nye og gamle brukere.
- Det er en enorm etterspørsel etter informasjon som kan hentes ut av vår database. Vi visste ikke om denne etterspørselen før vi gjorde databasen tilgjengelig. Alle oppslagene viser at det er kanskje hundretusener som lenge har ønsket informasjon og som endelig kan betjenes.
I stedet for å bombardere folk med papir, tilbyr web skreddersydd informasjon.
- Hvis du er murer eller sykepleier, trenger du ikke å vite om ledige jobber for snekkere eller mekanikere. Vi erkjenner i dag at mye av det vi la vekt på før, faktisk ikke har noen verdi.
Hanisch ser for seg nye og mer kompliserte tjenester, særlig rettet mot arbeidsgivere. Det kan trenges, fordi etaten står foran en deregulering i arbeidsformidlingen.
- 30.000 arbeidssøkende har allerede lagt sin CV inn på vår base. Vi kommer til å satse på krevende tjenester overfor arbeidsgivere, som vikar- og bemanningsløsninger. Erfaringene fra forsøk vi har gjort viser at vi kan skaffe for eksempel folk til å bemanne et IKEA-varehus langt rimeligere enn kjeden kan selv. Innen offentlige omsorgsinstitusjoner koster det oss en sjettedel å skaffe nye folk i forhold til hva for eksempel sjukehjemmet må ut med.
Hanisch nevner også særlig bedrifter med virksomhet spredd over en rekke små geografisk atskilte enheter, som bensinstasjoner.
- Ingen slike har råd til å opparbeide den innsikten i lokale arbeidsmarkedsforhold som vi besitter.
Hanisch mener dette er et tegn på at arbeidsformidling inngår i den allmenne tendensen i samfunnet med spesialisering og utplassering av tjenester ("outsourcing"). Det fordrer en sterk satsing på IT internt i etaten.
- Vi har et IT-prosjekt gående, kalt Siamo, som vil vare ut 2002. Budsjettrammen er 675 millioner kroner. Prosjektet omfatter saksbehandling, økonomi, lønn- og personal, og datavarehus. Vi tar sikte på en modernisering som vil gjøre oss i stand til å bruke en større andel av våre ressurser i vår utadrettede virksomhet. Ved siden av web-tjenesten, dreier det seg om å få interne ordninger tilpasset våre behov.
Prosjektet har allerede ført til et par interessante eksperimenter. Et eksempel er en lite kjent tjeneste på tekst-TV til NRK, med telefonformidlet interaktivitet. Et annet er utlegging av videofoner på offentlige steder der direkte tilgang til nærmeste arbeidskontor kan være vanskelig.
- Her bruker vi teknologi til å oppnå øyekontakt mellom kunde og saksbehandler, sier Hanisch.
(Artikkelen bygger dels på Hanisch' foredrag ved åpningen av IT-tinget, dels på et intervju med Hanisch etter foredraget.)
