UTDANNING

– Håpløst at de vil utradere IT-fag i skolen

Noe måtte gjøres, men det var ikke dette bransjen og IKT-lærerne ønsket seg.

IKT-servicefag i den videregående skolen kan stå foran dramatiske endringer. Både lærere og IKT-Norge er sterkt kritisk til planene. Illustrasjonsfoto.
IKT-servicefag i den videregående skolen kan stå foran dramatiske endringer. Både lærere og IKT-Norge er sterkt kritisk til planene. Illustrasjonsfoto. Bilde: Marius Jørgenrud
12. mai 2017 - 06:00

Strukturen i yrkesfaglig utdanning er ute på høring, men flere datalærere er sterkt kritisk til endringsforlagene. Det er også bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

De frykter at IKT-opplæringen i videregående skole kan bli rasert. Stikk i strid med ønskene om å styrke og rendyrke faget.

Faget som nå heter IKT-servicefag (tidligere IKT-driftsfag) er et ettårig kurs som elever kan velge i VG2. Det er et såkalt kryssløpfag, som betyr at man kan pense inn på dette sporet så lenge man har fullført et VG1-kurs, uansett forkunnskaper.

Kunnskapsdepartementet foreslår i høringsnotatet å avvikle IKT-servicefag under dagens utdanningsprogram «service og samferdsel», for heller å styrke elektrofagene med IKT-kompetanse. Samtidig er det ikke foreslått noen endring i elektro VG1.

– Behovet er stikk motsatt

Dette går i helt gal retning, men det er også stikk i strid med hva Utdanningsdirektoratet selv har foreslått, nemlig å styrke IT-faget. Uansett hva man gjør med VG1 elektro er det fullstendig håpløst å utradere et IT-fag når det reelle behovet faktisk er en styrking og gjøre dette til et rent IT-fag, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge når digi.no ringer ham.

Elektrikerutdanningen kan med fordel bli tilført ekom-elementer, men vi trenger også at noen på videregående bruker all sin tid på IT, ikke at elevene på elektro og får litt IT innimellom, slik han ser det.

IKT-servicefag har hatt litt blandet innhold ved ulike skoler, og det er behov for å gjøre noe med faget, men det er fullstendig håpløst å utradere et IT-fag, sier Torgeir Waterhouse. <i>Foto: IKT-Norge</i>
IKT-servicefag har hatt litt blandet innhold ved ulike skoler, og det er behov for å gjøre noe med faget, men det er fullstendig håpløst å utradere et IT-fag, sier Torgeir Waterhouse. Foto: IKT-Norge

Rett nok er det et stort behov for høyt utdannede teknologer og ingeniører fra høgskoler og universitet, men Waterhouse peker på at samfunnet også trenger kompetansen et yrkesrettet IKT-fag gir. 

– Skal man jobbe i den lokale bedriften, hos dere eller hos oss eller i en kommune, så trengs det folk med den typen vaktmesterkompetanse og oppover innen IT-feltet, sier IKT-Norge-direktør Waterhouse.

I så fall blir læreplanene i elektrofaget justert

Det er riktig at det ikke foreslås strukturendringer på VG1 elektro, som følge av forslaget om at IKT-servicefag VG2 flyttes, bekrefter seniorrådgiver Åsmund Eide i Kunnskapsdepartementet.

– Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at det ikke vil komme endringer i innholdet på VG1 elektro. Læreplanene på VG1 skal forberede elevene til VG2. Hvis resultatet av høringen blir at VG2 IKT-servicefag flyttes til utdanningsprogrammet for elektro vil det foretas justeringer av læreplanene på VG1 elektro. Dette læreplanarbeidet vil først begynne når ny struktur er besluttet, sier han.

Selve høringsrunden lukkes ikke før i begynnelsen av september. Se også en lengre uttalelse fra statssekretæren nederst i saken.

Ett år for å bli fungerende IKT-lærling eller IKT-fagarbeider er ganske lite

– Kan miste 60 prosent av søkerne

Karl Arne Dalsaune er IKT-lærer ved Heimdal videregående skole i Trondheim. Han sier til digi.no at de er mange som har ønsket seg mer IKT og et større fag.

VIL HA ET STØRRE IKT-FAG: Karl Aune Dalsaune har lang fartstid som IKT-lærer. Nå frykter han for fagets framtid.
VIL HA ET STØRRE IKT-FAG: Karl Aune Dalsaune har lang fartstid som IKT-lærer. Nå frykter han for fagets framtid.

– I dag har vi bare 1 år på å lære elevene alt de trenger å kunne om IKT før de skal ut som lærling. Fordi det er en kryssløplinje må vi starte fra bunnen og gå utifra at de ikke har noen forkunnskaper. Ett år for å bli fungerende IKT-lærling eller IKT-fagarbeider er ganske lite. Det jeg og mange andre ønsker oss er et toårig studie, sier Dalsaune.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Han og et femtitalls andre IKT-lærere forsøker å mobilisere mot høringsforslaget i en egen facebookgruppe. De frykter for fremtiden til faget sitt, ikke minst er de redd for at søkergruppen kan bli sterkt redusert.

– Forslaget er å flytte oss over til elektro der vi fortsatt bare er ettårig kurs. Det føler vi er en kraftig svekkelse av IKT som fag i skolen. De ønsker også å fjerne kryssløpet, og da tar de bort 60 prosent av søkerne vi har i dag.

Det tror han vil medføre at mange færre søker. Faget blir mindre. Argumentet om å styrke IKT-kompetansen til elektrikerne henger heller ikke på greip, mener Dalsaune.

– Elektro har i veldig liten grad noe å gjøre med det vi lærer bort i dag; om hvordan nettverk og datamaskiner virker og veldig mye på programvarenivå. Den eneste koblingen er at datamaskiner er laget av elektriske komponenter, sier IKT-læreren ved Heimdal.

Magnus Thue er statssekretær for Høyre i kunnskapsdepartementet. <i>Foto: Marte Garmann</i>
Magnus Thue er statssekretær for Høyre i kunnskapsdepartementet. Foto: Marte Garmann

– Skal styrke IKT-fagenes posisjon innen elektro

Det opprinnelige forslaget til endringer i IKT-faget kom fra Faglig råd for elektrofag, og vi valgte å gå videre med det, skriver statssekretær Magnus Thue (H) i kunnskapsdepartementet i en epost.

– Vårt utgangspunkt er å vi ønsker å styrke IKT-fagenes posisjon i utdanningsprogrammet elektrofag. Nå er forslagene ute på høring, og alle som ønsker det kan gi tilbakemeldinger. De skal vi vurdere grundig når høringsfristen er ute i september.

Totalt foreslår de over 100 endringer som ifølge Thue skal gjøre yrkesfagene bedre. Målet er å gi elevene den kompetansen som arbeidslivet etterpør.

– De faglige rådene, som er myndighetenes rådgivende organ og hvor representanter innen det enkelte utdanningsprogram deltar, har vært tett involvert i arbeidet med ny struktur for yrkesfagene, sier statssekretæren.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.