Har brukt 50 millioner på norsk plattform for nano-konteinere. Vekker interesse hos titusener av utviklere, men målet er mye større

Nikolai Fasting tok realfag og hadde tenkt å bli sivilingeniør. Utdannelsen ble aldri fullført, men han lærte seg i det minste AI-programmering på Blindern.

Karrien har siden tatt noen hopp og vendinger. Han lærte seg å bygge pc-er og laget musikkutstyr og lydbokser. En stund ville han bli popstjerne og flyttet til London på 1980-tallet, omtrent da A-ha slo igjennom.

Tønsberg-mannen er en halvstudert røver, som ble seriegründer. Han står bak et 20-talls virksomheter. Blant annet musikkbransjebladet Faro Journalen, Hitawards som i mange år konkurrerte med Spellemannsprisen og produktet Hit 40, en rival av VG-lista.

I dag er han aktuell med IT-oppstarten Syncano, som har gått helt under radaren her hjemme, til tross for nær 60 millioner innskutte kroner fra investorer, og med 60.000 registrerte utviklere.

NoOPs og serverless

Syncano lager «backend as a service» og ambisjonene er store og globale.

De vil muliggjøre skrittet etter DevOps. Ingen ops eller NoOps. Det er visst ingen servere å bry seg om heller. Serverless er et annet stikkord.

Kanskje er de med på å skape framtidens måte å jobbe på for utviklere. Fasting husker tilbake da han lot seg fascinere av at musikkbransjen var i stor endring.

– Plutselig kunne du få innspillingsutstyr og lage musikk selv. Det var frigjørende og demokratiserende, og en første smak av digitaliseringsbølgen vi nå er inne i, sier han.

I 1994, samme år som OL på Lillehammer, følte han at internett for alvor var kommet. Hit 40, musikklista som konkurrerte med VG, var i praksis et også IT-system med innsamling av data.

– Den gangen måtte jeg lære meg å putte alt dette på nett. Folk hjemme skulle få være med å bestemme, vi trengte ikke juryer, så da laget vi systemer for det.

Fasting har lagt utviklerarbeid på hylla for lenge siden, men var gjennom 2000-tallet pioner med flere initiativ innen interaktiv tv, både brukermedvirkning fra mobiltelefon med SMS, og reklame hvor man kunne bestille prøvekjøring av biler.

– Det var første gang jeg laget noe som lignet på det vi driver med i Syncano.

Solgte plattform, startet på nytt

En plattform de hadde laget, blant annet for styring av innhold på storskjermer, interaktivitet via tekstmeldinger og MMS, samt et lite snev av sosiale medier og konkurranser, ble solgt, selv om Fasting sitter med eierandel i flere av sine tidligere bedrifter.

Da Syncano så dagens lys i 2011, ville han lage plattformen de solgte, men på nytt og bedre, basert på all akkumulert lærdom.

En prototyp ble snekret sammen i full fart, men året etter kastet de alt sammen og begynte på nytt. De hyret inn det første utviklingsteamet og brukte egne penger på å bygge virksomheten.

Nano-konteinere

– Syncano er backend as a service. Det finnes en mengde forskjellige varianter av det. Man trenger ikke bygge sitt eget backend, hoste eller ha egne servere. I stedet har man alt tilgjengelig som en cloud-tjeneste. Mobilapper, websider, pc-applikasjoner og det meste trenger stort sett en backend, forteller Fasting.

Problemet fram til nylig, slik han ser det, er at backend as a service er noe du verken bygger selv eller vedlikeholder. Enten det, eller at du både må bygge og vedlikeholde det selv.

Alternativet de jobber med kaller han «composable backend». Det er basert på mikrotjenester eller det Syncano beskriver som nano services. Små byggeklosser som utviklere selv kan utvikle.

– Amazon Lambda, men også Microsoft og Google har nylig kommet opp med noe lignende. Du bygger små script du vedlikeholder selv. Vi har også bygget små nano services som er selvhostende. Litt etter samme idé som Docker.

Det konfigurerbare backend-systemet har de solgt inn i konkurranse med Google Firebase, samt utviklerplattformen Parse, som Facebook kjøpte opp i 2013 og nylig la ned.

Syncano har brukt over 50 millioner kroner på å utvikle sin plattform. Det inkluderer et eget nano container-system.

– Når du velger en nano service og dropper den inn på Syncano så vet de hvordan de styrer sin egen infrastruktur.

Fasting forklarer at systemet deres akkurat nå kjører på Amazon Web Services, men de er teknologi-agnostiske, så det er mest av praktiske hensyn.

Cloud OS

Syncano beskriver seg også som et skybasert operativsystem eller cloud OS.

– Akkurat som et operativsystem kan abstrahere bort maskinvareressursene, så abstraherer vi bort cloud computing-ressursene. Vi står på skuldrene av en lang rekke teknologier som finnes, sier Fasting og nevner virtualiseringsteknologi for serverinfrastruktur fra aktører som AWS, Microsoft Azure og Google.

Et operativsystem trenger også lagringsmuligheter, og dette har Syncano implementert gjennom en egen versjon av en NoSQL-database.

– Serverside kode akkurat som Amazon Lamda, små script på serversiden ligger inni dette OS-et, og kan være skrevet i et hvilket som helst programmeringsspråk. Det er også en slags buss for sanntidsdata i operativsystemet i laget over. Vi har også access management for styring av de underliggende ressursene.

Bygger markedsplass

De små konteinerne eller byggeklossene, også kalt Syncano Sockets, som kjører i dette miljøet er sentralt for forretningsideen.

På klientsiden tilbyr de et Automation SDK (software developer kit) som er tett integrert med utviklermiljøet.

– Disse byggeklossene kan lages av hvem som helst, også folk som ikke har greie på backend i det hele tatt.

Konteinerne blir også del av et register. En utvikler som lager en app kan få opp forslag til sockets eller byggeklosser man trenger underveis, rett fra utviklingsverktøyet.

Dette er tilpasset React.js-rammeverket, men folk kan bruke hvilken editor de vil, forklarer Nikolai Fasting.

Videre sier han at de har en open source-tilnærming. OS-laget skal på sikt bli utgitt i åpen kildekode. De har også etablert communityfunksjonalitet.

– Du kan beholde konteinerne lokalt hos deg selv, og ikke dele med noen, eller du kan dele både public og private i vårt depot. Dette skal bli en markedsplass etter hvert.

Produktet og modellen har åpenbart lokket en god del utviklere til å prøve. Siden kommersiell lansering av Syncano-plattformen i august 2015 har 60.000 utviklere registrert seg.

– Vi har 60.000 registrerte utviklere, men det er anslått at det finnes rundt 20 millioner utviklere i verden. Vi trenger ikke alle dem, men er avhengig av «economy of scale» og en kritisk masse på noen hundre tusen, sier Syncano-sjefen.

Etablerte seg i USA, brukes av indere

Syncano er lite brukt i Norge, medgir gründeren. Men så sikter de seg også mot en global målgruppe.

– Det er noe av grunnen til at vi ikke har fokusert på Norge. Denne typen teknologi er det ingen som tror finnes her, så vi lanserte og etablerte oss som et amerikansk selskap.

Først lå basen i hjertet av New York, men nå har virksomheten flyttet kontoret litt lenger sør til Philadelphia. Av de femten ansatte er det syv fulltidsutviklere. Disse er fordelt på et par lokasjoner i Polen.

– På det meste var vi 18 fulltids utviklere når vi bygget opp Syncano OS, men nå er vi ferdige nok til at vi ikke trenger å jobbe like mye som vi gjorde fram til i fjor. Dette må tilpasset etter hva som bygges opp.

Utviklerne som bruker Syncano lager apper som gjerne har USA som marked eller kunde. Ofte betyr det at utviklerne sitter i India. Det er derfor Syncano har aller flest indiske utviklere blant sine brukere.

Raskt til markedet

Selskapet markedsfører seg med at det er mulig å sette opp en skalerbar app med cloud-backend på så lite som 45 sekunder.

Det handler om hurtig utvikling. Hvis man vet hvordan man bruker plattformen finnes det ingen raskere måte å skape en app fra scratch og lansere den, hevder Fasting.

– De fleste forstår at det ikke er noen vits å tenke gjennom appen sin i 2 år, for så å bygge en masse fancy funksjonalitet. Det er bedre å finne ut hva som er det minste du kan bygge som gir verdi i markedet, og få det ut så fort som mulig, sier han.

Modellen passer ikke alle. Det er fallgruver her også, men Fasting tror dette er den rette måten å utvikle på fremover.

– Akkurat som nettsky ikke passet for alle før, så tror jeg dette kommer til å passe de aller fleste. Det finnes grunner til å være skeptisk til backend-as-a-service, som lovpålagte problemstillinger for hvor dataene kan være lagret. Man vet heller ikke at Syncano er så bra som vi hevder det er. Hvis du tar en risiko med å bygge en veldig viktig del av økosystemet ditt på noe som kan bli borte i framtiden, så er det en fallgruve.

Best passer plattformen for de som av forskjellige årsaker ikke er nødt til å ha aversjon mot risiko. Fasting nevner spesielt de som lager apper, websider og IoT-programvare, hvor en del av behovene kan være nokså standard. Mer spesielle behov kan også løses, da ved å bygge egne sockets eller byggeklosser. Fasting sier at plattformen også egner seg best for utvikling av helt nye applikasjoner, fremfor flikking på legacy.

– Gradvis etter hvert som registeret vårt blir større, og vi får bevist at vi er solide med flere kunder, vil dette sikkert også basse for flere.

Nærmer seg lønnsomhet

De siste 8-9 månedene har Syncano åpnet opp en ny inntektskilde gjennom å rette seg mot enterprise-markedet.

Det er blitt en tosidig plattform, der større virksomheter som blant annet DNB har startet et pilotprosjekt og skrevet rammeavtale med selskapet.

Foruten teknologien og plattformen, vil slike kunder ønsker å oppnå kontakt og trekke fordeler fra nettverket rundt selskapet, community, og betaler for det, forklarer Nikolai Fasting.

Han kaller det open innovation, og nevner spesielt FinTech som satsingsområde.

Dette er også nødvendig for å tjene penger. Satsingen på utviklere alene er ikke i nærheten av å dekke kostnadene.

– Vi gikk med dundrende underskudd i 2015 og gjennom det meste av 2016, da vi hadde en masse folk som utviklet plattformen, og gratisbrukere i starten, men det var som forvantet. Det er derfor vi har reist mye penger. Det har kostet 50 millioner kroner, det.

Med nye inntektskilder tror Fasting at Syncano nå styrer mot break even allerede dette året.

Når de føler at de har bevist sin forretningsmodell som en tosidig plattform, ser han for seg at selskapet vil gjennomføre en såkalt «serie a»-kapitalutvidelse med innhenting av nye investormidler.

– Det er ikke så lenge til. Da kan vi ikke få 300 nye brukere om dagen, men må dundre på og få flere hundre tusen utviklere. Målet må jo være at vi får noen millioner som bruker plattformen vår. Det er første da du får en skikkelig fungerende markedsplassdynamikk.