Den nye konkurranseloven gir Konkurransetilsynet i Norge vide fullmakter og virkemidler for bevissikring. Dette viser blant annet tilsynets razzia mot Rema 1000 og Tine i forrige uke, der både skriftlig og elektronisk materiale ble beslaglagt.
– Vi har utviklet vår kompetanse og metoder i et internasjonalt samarbeid med konkurransemyndighetene. Norge ligger foran i gjennomsnittet i å sikre elektroniske spor, fortalte seniorrådgiver i Konkurransetilsynet Øyvind Andersen til digi.no.
Tidligere beslagla man gjerne filene og lette igjennom disse. Nå går Konkurransetilsynet et skritt videre og tar elektronisk kopi av harddisken for senere å gå gjennom materialet i sine lokaler. Alternativet er å beslaglegge PC-er.
Ettersom all databehandling er sikret, er det dermed mulig å lete opp alt av lagrede data, også for eksempel gammel og slettet e-postkommunikasjon.
Verken EFTAs overvåkingsorgan eller EU-kommisjonen har de samme, frie fullmaktene. Assisterende direktør Tormod Sverre Johansen i konkurranseavdelingen i EFTAs overvåkingsorgan vil ikke røpe hva slags metoder som benyttes, men bekrefter at Norge ligger langt foran.
I hovedsak går EFTAs overvåkingsorgan gjennom skriftlig og elektronisk materiale som er tilgjengelig på stedet. Fordi fullmaktene er begrenset er det ikke vanlig å speilkopiere harddisker og ta dem med seg fra bedriftene, forteller Johansen til digi.no.
EFTAs overvåkingsorgan kan heller ikke beslaglegge PC-er.
Norge sammen med Nederland kan være de land i Europa som har kommet lengst i å gi myndighetene fullmakt til å sikre elektroniske spor som bevismateriale.
