Det nordiske telemarkedet er i bevegelse. 2005 har allerede sett flere store oppkjøp, og en rekke selskaper signaliserer at de er til salgs.
Det er store penger det kjempes om, blant annet hevder aktørene at det er attraktivt å kunne tilby fulle teleløsninger i alle landene. Kundene av slike totalpakker er ikke mange, men de er store. Orkla inngikk nylig en slik nordisk avtale med TDC, og selskapene tror det vil bli flere slike avtaler, med store selskaper som opererer i flere land.
Fire selskaper er store nok til å kunne kjempe om ambisjoner om å kunne kjempe om totalkunder, men ressursene er ujevnt fordelt.
Etter Telenors to oppkjøp i Sverige i år, mener teleanalytiker John Strand at det i realiteten er to A-lag, Telenor og TeliaSonera, og to mindre aktører, TDC og Tele2.
For mobilbransjen har Telenor laget følgende oversikt:
Kilde:Telenor
På mobilsiden har Telenor godt fortfeste i både Danmark med Sonofon, og Sverige med nykjøpte Vodafone. I Finland har de bare én samarbeidspartner, Elisa.
Til sammen har Telenor 5,6 millioner mobilabonnenter i Norden, en økning på 1,5 millioner etter det siste oppkjøpet.
TeliaSonera har på mange måter gjenskapt gammel svensk storhetstid rundt Østersjøen, og har lagt fokuset lenger øst enn Telenor. De sterke i Finland, i tillegg er de godt representert i de baltiske statene.
TDC ligger til sammenligning langt dårligere an, og må støtte seg på samarbeidsavtaler for å få nordisk dekning. De er bare sterke i Danmark.
Tele2 har 4 millioner mobilkunder i Norden og eget nett i Sverige og Danmark, men de er egentlig bare sterke i Sverige. Videresalgsmodellen deres gir dessuten ikke like stor fleksibilitet når man skal selge store bedriftspakker.
Men mobil er ikke alt. Fastnett er også en del av pakken, med mobil og bredbånd. Og kombinasjonen av mobil og fastnett kan gi store besparelser når det gjelder infrastruktur. Dette var en av Telenors begrunnelser for å gå inn i danske Cybercity.
Telenor dekker dermed både fastnett og mobil i Danmark, og enda bedre i Sverige, der de i år har kjøpt Bredbandsbolaget og Vodafone, og kan kombinere dette med annen infrastruktur, blant annet den de kjøpte med Utfors i 2002.
Etter at Telenor kjøpte Bredbandsbolaget, kvitterte TeliaSonera med å kjøpe Chess, men de mangler noe solid på fastnett i Norge. Dette ser ut til å være den eneste brikken de mangler for å ha fullt spekter av virksomhet i alle de nordiske landene.
TeliaSonera kjøpte Orange i Danmark i fjor sommer, og TeliaSonera Networks tilbyr fasttelefoni og ADSL i landet. I tillegg eier de Stofa, et kabel-TV-selskap. I Sverige og Finland er de størst.
Tele2 oppgir at de har 2,7 millioner kunder på fasttelefoni og Internett til sammen i Norden. Selskapet er i ferd med å bygge egen infrastruktur for ADSL i Norge og Sverige. Dette vil ikke gjøre dem uavhengige av å leie store deler av infrastrukturen, men de vil stå langt friere i tjenesteproduksjonen.
TDC Song har virksomhet i både Norge, Sverige og Finland, og binder landene sammen med et fibernett på 18 000 kilometer. Men de har altså bare mobiltelefoni i Danmark.
TDC har havnet i en spesielt lei posisjon etter at Telenor kjøpte Vodafone. Vodafone var deres partner, og en mulighet for å agere på det svenske markedet. Telenor er neppe like enkle å forhandle med. De har ikke reelt sett mobilvirksomhet i Norge og Sverige, og vil ikke vinne neste kontrakt med Orkla, tror Strand.
Listen over oppkjøpskandidater på mobilsiden er ikke lang, på fastnett og bredbånd er det litt mer å velge mellom.
Faktisk er TDC selv den største kandidaten for å bli kjøpt opp innen mobiltelefoni, men de fleste spekulasjonene peker mot ikke-nordiske selskaper. Så det nordiske telespillet kan snart risikere å få en innbytter.
TeliaSonera kan snart komme til å gjengjelde tjenesten fra Telenor, og kjøpe seg fastnett i Norge.
