Harvard-professor roser norsk telemedisin

Norsk telemedisin passer som hånd i hanske til Clayton M. Christensens verdenskjente forretningsmodell.

Forretningsguru Clayton M. Christensen er professor ved Harvard Business School. Han ble verdenskjent i 1997 for sin bok Innovator’s Dilemma der han hevder at banebrytende endringer sjelden kommer fra de store, etablerte aktørene.

Christensen var hyret inn som hovedtaler til årets telemedisinkonferanse i Tromsø som samlet over 300 deltakere fra 22 nasjonaliteter med foredraget «How to meet the growing crises in health care through the use of disruptive (forstyrrende) innovation».

Med en lavmælt stemme klarer den 2,03 meter lange mannen å trollbinde tilhørerne i over to timer med teorier rundt sin «disruption business»-modell, som The Economist har karakterisert som «den eneste gode ledelsesteorien som kom ut av 1990-tallet».

Det som kjennetegner «disruptive technologies» er som regel at de er enklere, billigere og har færre funksjoner enn etablert teknologi. Mopeder og scootere er «disruptive technologies» i forhold til motorsykler. Transistorer var «disruptive technology» i forhold til radiorørene; minimaskiner i forhold til stormaskiner, PC-er i forhold til minimaskiner, og Internett-applikasjoner i forhold til PC-er.

Harvard-professor Clayton M.Christensen klarte å trollbinde en fullsatt sal i Tromsø. Bilde:Jarl-Stian Olsen (NST)
Harvard-professor Clayton M.Christensen klarte å trollbinde en fullsatt sal i Tromsø. Bilde:Jarl-Stian Olsen (NST)

Christensens poeng er at bedrifter – og særlig godt ledede bedrifter – er fokusert på sitt marked og på hva kundene vil ha. De investerer i produktutvikling som stadig bedre dekker kundenes behov. På den måten søker de etter produkter og funksjoner som kan gi høyere marginer og bedre lønnsomhet. Slik bygger de opp en kostnadsstruktur som er innrettet mot vekst i forhold til eksisterende kundebase.

På årets telekonferanse roste professoren norsk telemedisin (NST), som uten å selv ha vært klar over det, har vært et skoleeksempel i å ta i bruk Christensens forretningsmodell.

Han peker på hvordan norsk telemedisin har bidratt til enklere modeller til en lavere pris.

Et godt eksempel er det senterleder Steinar Pedersen ved NST fortalte om i sitt innledningsforedrag om den kvinnelige pasienten fra Alta med nyresvikt. Tidligere måtte hun flere ganger i uken ta turen fra Alta til Hammerfest og deretter til spesialister ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) for å få dialysebehandling. Dette skjer ved at blodet sirkulerer gjennom et filter i en dialysemaskin og renses for avfallsprodukter og overskuddsvann. Blodet returneres så til kroppen.

I 2005 etablerte helse Finnmark sammen med NST et desentralisert tjenestetilbud gjennom å styrke sykestuefunksjonen i de fire kommunene Nordkapp, Vadsø, Båtsfjord og Alta.

Ved å utvikle og implementere telemedisinske løsninger skal sykestuene i Finnmark kunne levere helsetjenester til pasientgrupper som trenger et helsetjenestetilbud med støtte fra spesialisthelsetjenesten. Aktuelle løsninger er mobilt videokonferanseutstyr med tilbehør og organisatoriske grep som integrerer tjenesten i daglig drift.

På den måten kan telemedisinske løsningen brukes til å gjennomføre pasientkonsultasjoner og å veilede fagfolk innenfor flere fagområder. Utstyret skal også brukes til å utvikle fagfolks kompetanse ved sykestuene og i kommunehelsetjenesten. Utstyrets flerbruksmuligheter skal bidra til volum på tjenester med bredbåndstilgang.

Sykestuene i Nordkapp, Vadsø, Båtsfjord og Alta er med i prosjektet sammen med Universitetssykehuset Nord-Norge og sykehusene i Hammerfest og Kirkenes samt Den Norske Kreftforening.

– Vi var ikke klar over at det vi har utført på telemedisinske løsninger var så tett opp mot Christensens forretningsmodell, forteller Pedersen til digi.no.

Foreløpig blir Alta-kvinnen behandlet på sykestua i Alta, men både for å lette hennes behov og for å gjøre forretningsmodellen enda mer effektiv og lønnsom, er tanken at det på sikt kan plasseres dialyseapparat i hjemmet som enten håndteres av en sykepleier eller pasienten selv via konsultasjon med spesialist på videokonferanse.

NST planlegger allerede til høsten å starte opp med et forsøksprosjekt med bruk av dialyseapparater i hjemmet og vil kartlegge hva som kreves for at man skal kunne koble seg opp mot en spesialist med videokonferanse og sende over vitale data som blodverdier og blodtrykk.

    Les også:

Til toppen