Inntil for en uke siden opprettholdt to av det moderne Norges mest lukkede personligheter et ugjennomtrengelig panser rundt sine hemmeligheter. I dag finner du, på web-stedet til Aftenposten, den fulle teksten til både Jens Christian Hauges og Haakon Lies forklaringer til Lund-kommisjonen.
At Hauge og Lie har vært tilbakeholdne med å fortelle om sitt forhold til etterretning og registrering, er mildt sagt. I kildematerialet som nå er offentliggjort og fritt tilgjengelig verden rundt – gitt et par tastetrykk og litt musesving – er denne uttalelsen fra Hauge: "Min (sic) standard svar til media og andre, når de gjennom mange tiår, meget aktivt, har ønsket at jeg skulle uttale meg til dem om statens hemmelige tjenester, har alltid vært at jeg av prinsipp og av lovlydighet ikke uttaler meg om dette. Dette svar har ikke vært populært blant mediafolket, og har åpenbart medvirket til å skape den myte at jeg vet alt og ingenting vil si."
Offentliggjøringen har i utgangspunktet ingenting med Internett å gjøre. Hauges offentlige begrunnelse er at han vil bidra til å gjøre det enklere for Stortinget å vurdere om Lund-kommisjonens rapport er troverdig eller ikke. Hvorfor dette forutsetter en full offentliggjøring av hans forklaring, går han ikke nærmere inn på. Hauges begrunnelse må oppfattes som en rasjonalisering heller enn en forklaring på hvorfor en offentliggjøring i dag er hensiktsmessig.
_logo.svg.png){kind=logo}
Siden krigen har det norske samfunnet gjennomgått en kontinuerlig prosess mot større åpenhet. Selvsensuren i pressen var uhyre sterk gjennom hele femtitallet, og ble bare gradvis svekket mot slutten av 1970-tallet. På femtitallet fortonet Aftenposten seg som en mørkeblå parodi på en avis. Den som er ute etter stoff om de jevnlige og store demonstrasjonene mot krigen i Vietnam på seksti- og syttitallet, vil ikke finne noe i Aftenpostens arkiv før i 1973, da Arbeiderpartiet gjorde kuvending mot amerikanerne (noe som rystet Hauge og Lie fordi de ikke så noen paralleller mellom det vietnameserne holdt på med og den frigjøringskampen de selv var med på å lede i Norge under okkupasjonen) og det bare var et spørsmål om tid før USA måtte trekke styrkene sine ut av Sørøst-Asia.
Men i dag oppfattes det ikke som sensasjonelt eller opposisjonelt at dagens svært så åpne og pålitelige Aftenposten offentliggjør hittil hemmeligstemplede forklaringer om hemmelige tjenester fra sosialdemokratiets to hemmelighetsfulle eminenser, Hauge og Lie. Det virker heller naturlig – like naturlig som det forhold at de selv har tatt initiativet til det.
Må det virkelig en lettere blasert Internett-journalist til for å understreke hvor rystende gledelig denne utviklingen er?
