Med verdensvevens vekst har vi også fått et utall helsenettsteder. I Norge er det flere hundre, og for dem som våger å surfe ut på fremmedspråklige nettsted er det "tusner på tusner" med helserelatert innhold som spenner fra nyttig til livsfarlig.
Nettstedene dekker selvsagt mange formål. Noen har informasjon om sykehus og legekontor, andre nettsted tilbyr helsetjenester og legemidler over nettet, og så er det nettsted med informasjon som spenner fra oppslagsverk til nettaviser.
Den siste gruppen er ganske omfattende ettersom helse, sunnhet, velvære, kosthold, sex og samliv har en sentral plass i du-journalistikken. Surf deg slank og sunn, eller surf deg syk. Det er helt klart behov for kvalitetssikring av helserelaterte nettsted.
_logo.svg.png){kind=logo}
Tok tempen på nettet
Jeg vil tro et det var enkelte som ble litt bekymret på mandag da det ble kjent at norske helsenettsteder ikke oppfyller EUs kvalitetskrav. Påskens spenningslitteratur for dem som driver helserelaterte nettsted er sannsynligvis EUs kvalitetskrav.
Bedre kvalitet er selvsagt bare bra, men når temaet kvalitet først er oppe er jeg fristet til å se litt på kvaliteten på selve undersøkelsen og dekningen saken har fått.
Ettersom jeg har jobbet en del med helserelaterte nettsted var det flere klokker som ringte da jeg så denne saken. Faktisk ringte det før jeg så saken, men det var telefonen.
Da resultatet av undersøkelsen ble kjent var det sikkert mer enn én som spurte seg selv: EUs kvalitetskrav? Det er et godt spørsmål. Nå har Sosial- og helsedirektoratet lagt ut dokumentet det er snakk om på sitt eget nettsted, men av en eller annen grunn har de ikke datert meldingen.
Vart du skræmt no?
Det som er en smule oppsiktsvekkende er tidspunktet for undersøkelsen. I prosjektrapporten står det at undersøkelsen ble gjennomført i løpet av desember 2002. Rapporten peker også på at EU-kommisjonen publiserte kvalitetskriteriene for helserelaterte nettsted 7. desember samme år.
Nettstedene har med andre ord ikke hatt lang tid på seg. Selvsagt har forslaget til kvalitetskriterier vært på høring, men for de fleste kommersielle virksomheter er det nå en gang greit å vente til den endelige teksten foreligger før man bruker penger på å tilpasse seg.
Dette forholdet kommer da også fram i prosjektrapporten. For å sitere fra rapportens konklusjon: «EUs kvalitetskriterier er nylig vedtatt som retningslinjer, og det krever relativt omfattende innsats for å oppfylle dem fullt ut. Derfor er det ingen stor overraskelse at ingen av de undersøkte nettstedene kan sies å oppfylle alt.»
At kvalitetskriteriene er nye, blir nevnt på slutten av Aftenpostens artikkel om saken, men det er en annen viktig detalj som så absolutt bør nevnes. Kvalitetskriteriene fra EU har ikke kommet i form av direktiv eller regler. Det er retningslinjer som skal brukes som utgangspunkt for å lage veiledninger, frivillige bransjeregler, kvalitetsmerker og akkrediteringssystem, eller andre initiativ i EU, på nasjonalt eller regionalt plan.
Det er i alle fall det som står skrevet i dokumententet fra EU-kommisjonen.
Sosial- og helsedirektoratet har elegant hoppet over et ikke uvesentlig trinn her, nemlig å bringe kvalitetskriteriene over på en egnet form. Også for dem som har fulgt med kom nok mandagens utspill som et overraskende påskegrøss. Et forslag til forskrift, merkeordning, bransjestandard eller ganske enkelt en veiledning hadde nok vært mer naturlig.
Hadde direktoratet utført undersøkelsen for å kartlegge behov og finne ut hvilken form tiltak for å sikre god kvalitet på helsenettsted bør få ville det vært all grunn til å gi ros. Å bruke undersøkelsen til å disiplinere et utvalg helsenettsted vil jeg tro er en tvilsom forvaltningspraksis. Har for eksempel nettstedene som kom under lupen fått anledning til å rette feil i undersøkelsen? Hvor god er kvaliteten på kvalitetssjekken?
Liten trøst, uansett
Nå er det begrenset hvor mye det betyr at kvalitetskriteriene fra EU er ferskvare og i praksis halvfabrikata. Vi har et eksisterende lovverk som regulerer helsetjenester og legemidler. Vi har en personvernlov som alle som driver nettbasert virksomhet bør kjenne til. EUs e-handelsdirektiv er også i ferd med å bli lov og burde dermed heller ikke være ukjent. De som publiserer nettavis eller -magasin bør også ha kjennskap til pressens vær varsom-plakat, tekstreklameplakat og redaktørplakat. Statskonsult har laget kvalitetskriterier for statlige, kommunale og fylkeskommunale nettsteder.
Vi står på ingen måte på bar bakke. Vurderer man undersøkelsen til Sosial- og helsedirektoratet ut fra disse forutsetningene er resultatet fremdeles nokså dårlig, og med unntak av e-handelsloven er ingen av forutsetningene nevneverdig nye.
Det er dermed fremdeles grunn til å be helsenettstedene om å skjerpe seg.
Og, den omtalte undersøkelsen viser utvilsomt at det er behov for å gi EUs kvalitetskriterier en konkret form for å sikre og synliggjøre kvaliteten på de norske helsnettstedene.
