Jacob Bergsland er overlege ved Oslo universitetssykehus. Han har sterk tro på at raskere, mobil bredbåndsteknologi vil kunne gi bedre helsetjenester i Norge. Her sammen med professor Ilangko Balasingham ved Oslo universitetssykehus, som leder en forskningsgruppe som jobber med nettopp slike løsninger. (Bilde: Harald Brombach)

– Helse via mobil vil eksplodere

4G kan gjøre ubehagelig undersøkelse overflødig.

ULLEVÅL SYKEHUS (digi.no): Telenor lanserte i går selskapets første mobile bredbåndstjenester basert på LTE-teknologien, en tjenesten mobilbransjen gjerne markedsfører som «4G». Arrangementet fant sted ved Barnesenteret ved Ullevål sykehus.

Stedet var ikke tilfeldig valgt, for Oslo universitetssykehus ser at betydelig raskere mobil bredbånd kan åpne for mange nye muligheter i forbindelse med helse og medisin.

Det norske helsevesenet koster enormt mye penger. Dette kan ikke fortsette i framtiden. Billig og tilgjengelig teknologi kan på sikt være med på å redusere utgiftene.

Ett område som kan bidra til dette, er avanserte hjemmesykehus, fortalte overlege ved Oslo universitetssykehus, Jacob Bergsland. Ved bruk av minimalt invasive inngrep som kikkhullskirurgi, kan pasienter raskt skrives ut. Det er da ønskelig at man fra sykehusets side kan følge opp pasientene uten at pasientene nødvendigvis kommer tilbake til sykehuset.

– Dette kan gjøres ved sensorer i hjemme. Tilgang til bredbånd via mobilnettet er viktig for å kunne bruke bildeteknikk og å kommunisere med pasienter over hele landet, sa Bergsland.

Ved Intervensjonssenteret til universitetssykehuset gjøres det mye forskning innen felt som telemedisin og robotikk.

Bergsland nevner blant annet biosensorer, som er festet i eller på kroppen til pasienten, eventuelt i klær, sko eller klokker. Disse kan blant annet brukes til å diagnostisere hjerteinfarkt eller hjerneslag ved å overvåke blant annet puls, åndedrett, blodtrykk og EKG hos pasienten.

Seksjonsleder ved barnesenteret, Vigdis Ziener, fikk æren av å åpne Telenors LTE-nett i Oslo. Hun fortalte at det er mange fordeler med å behandle barn hjemme hos seg selv, i det barnet anser som trygge omgivelser.

– Barna blir raskere friske hjemme, fortalte Ziener.

Innovasjonskonsulent Ronny Kristiansen, mener at 4G-teknologien er viktig for å forkorte sykehusopphold slik at pasienter kan tilbringe mer tid i eget hjem.
Innovasjonskonsulent Ronny Kristiansen, mener at 4G-teknologien er viktig for å forkorte sykehusopphold slik at pasienter kan tilbringe mer tid i eget hjem. Bilde: Per Ervland

Innovasjonskonsulent ved IKT-avdelingen til universitetssykehuset, Ronny Kristiansen, fortalte at sykehuset har hatt flere prosjekter som går på å flytte utstyr i stedet for pasienten.

– Videokonferansedelen er et enkelt grep for å gjøre hjemmetjenesten bedre. For eksempel er det enklere å vise at et sår er rødt enn å fortelle om det i telefonen. En slik forbindelse vil også være en ekstra trygghet på for helsepersoner på stedet, som da får en enkel mulighet til å koble seg til spesialister ved behov, fortalte Kristiansen.

Mange av bruksområdene er ikke spesielt båndbreddekrevende.

– Utviklingen har støtte stille på grunn av mangel på høyhastighetsnett, sier Kristiansen og nevner at for eksempel mobil røntgen vil stille langt mer krav til nettverket.

Men det er ikke bare båndbredden som er viktig.

– Nettet må virke ved første forsøk. Det nytter ikke å flytte pasienten og utstyret rundt for å få bedre dekning. Og det hele må kunne gjøres av helsepersonell, ikke teknikere, sa Kristiansen. Men da må 4G-tjenesten fungere bedre innendørs enn den gjør i Norge i dag. Ifølge Telenor avhenger dette av at 800 MHz-båndet åpnes.

Kristiansen la også til at sikkerheten i nettet er viktig, siden det er mye sensitiv informasjon som vil bli overført.

Forsker Karl Øyri.
Forsker Karl Øyri. Bilde: Per Ervland

Karl Øyri, som er forsker ved Intervensjonssenteret, fortalte at kroppen allerede er digitalisert på flere måter, blant annet gjennom bildemateriale. Dette, kombinert med tilgangen på mye mer datakraft, Internett-tilgjengelighet omtrent overalt, samt mobil teknologi som smartmobiler, har åpnet for muligheter som ikke har vært der tidligere.

Noen av utfordringene forskerne forsøker å løse, er knyttet til den økende andelen av kroniske sykdommer i samfunnet. Øyri fortalte at smartmobiler kan brukes til å forebygge sykdommer. Et av de viktigste målene er å stoppe veksten i helseutgiftene.

«Capsul HD video endoscope» var blant prosjektene professor ved Intervensjonssenteret, Ilangko Balasingha, presenterte. I stedet for at man ved mage- og tarmundersøkelsen må føre inn en slange med en fiberkabel foran eller bak hos pasienten – noe som beskrives som temmelig ubehagelig, jobbes det nå med å kunne utføre det samme med en «smart pille» som pasienten svelger.

Fra presentasjonen av den «smarte pillen» som skal kunne erstatte tradisjonell endoskopi.
Fra presentasjonen av den «smarte pillen» som skal kunne erstatte tradisjonell endoskopi. Bilde: Per Ervland
Professor Ilangko Balasingha leder forskningsgruppen for biometriske sensornettverk ved Intervensjonssenteret til Oslo universitetssykehus.
Professor Ilangko Balasingha leder forskningsgruppen for biometriske sensornettverk ved Intervensjonssenteret til Oslo universitetssykehus. Bilde: Per Ervland

«Pillen» inneholder et kamera, lys og støtte for trådløs kommunikasjon. Dete er ikke noe nytt i seg selv, men under sin vei gjennom fordøyelsessystemet sender denner kapselen fortløpende data til en smartmobil eller et spesielt belte som pasienten har på seg. Dataene videresendes deretter til sykehuset via mobilnettet. Pasienten kan være hjemme mens det hele pågår.

På spørsmål fra digi.no om når slike løsninger kan være i bruk i Norge, svarte overlege Bergsland at sykehusene ligger en del år bak teknologien, som allerede er tilgjengelig. Han er likevel optimistisk.

– Mobil helseservice kommer til å eksplodere i løpet av de neste fem årene. Om ti år vil ikke 4G lenger være nok. Da har man behov for 5G, sa Bergsland.

Kristiansen la til at finansieringen av dette ennå ikke er på plass.

– Vi venter på endringer i finansieringssystemet, sa han. Ifølge Bergsland er den mye omtalte samhandlingsreformen et forsøk på å få til dette.

    Les også:

Til toppen