I oktober 96 ble det nederlandske selskapet Eurocare Mailorder Pharmacy (EMP) anmeldt av Helsedirektoratet for ulovlig reklame. EMP tilbød salg av legemidler - også reseptpliktige - via Internett. Reglene er slik at import av legemidler til privat forbruk (maksimalt tre måneder) er lovlig så lenge legemidlene ikke står oppført på den norske doping- eller narkotikalisten, og så lenge firmaet som driver salget er lovlig registrert i sitt land.
Statens helsetilsyn sa i 1996 til Stavanger Aftenblad at de ville skaffe en oversikt over firmaer som tilbyr legemidler på Internett. I dag må tilsynet vedgå at de ikke har eller kan få kontroll over dette, og har gitt opp tanken om å lage en legemiddeloversikt.
- Det er et umulig arbeid, sier Kirsten Myhr i Helsetilsynet til digi.no. - Disse selskapene kommer og går hele tiden.
Helsetilsynet overlot ansvaret med å vurdere lovligheten av legemiddelsalg over Internett til politiet. Det nederlandske firmaet er blitt stoppet, fordi de drev ulovlig i sitt eget land. Før de ble stoppet, var norske tollere spesielt oppmerksomme på forsendelser fra Eurocare Mailorder Pharmacy. Men utenom det, var det ingenting norske myndigheter kunne gjøre med saken.
Og det er det ikke i dag heller. De firmaene som opererer i land hvor det ikke finnes regelverk som forbyr slikt salg, er det umulig å stoppe.
Helsetilsynet opplyser til digi.no at de ikke har kapasitet til å lete på Internett selv, og kan ikke gjøre annet enn å ta imot tips fra folk som oppdager slike tilbud, og rådgi de respektive land om å stoppe selskapenes virksomhet.
- De tipsene vi får sjekker vi opp. Og vi følger med på det som skjer i Norge; ikke systematisk, men det er lettere å få oversikt i et så lite miljø. Internasjonalt er det mange som følger med, men man kan ikke drive sensur på Internett. Hvem som helst kan etablere seg i et land "uten kontroll" og selge derfra, sier Jørgen Huse, legemiddelinspektør i Statens helsetilsyn til digi.no.
Kirsten Myhr forteller at hvis danske myndigheter tillater medikamentsalg over Internett, er det lov for norske nettbrukere å bestille og motta legemidler forutsatt at det er distribuert fra et godkjent apotek.
De fleste EU-land har imidlertid innført et forbud mot postordresalg av legemidler. Men når det gjelder salg av godkjente legemidler fra et apotek til et annet innen EU-landene, kan det ikke nektes. Eksempelvis var det et engelsk apotek som solgte P-piller til et tysk apotek, som igjen kunne selge disse videre for en billig penge. P-piller er nemlig mye dyrere i Tyskland enn i England.
Legemiddelinspektør Jørgen Huse sier til digi.no at handel på Internett er det samme som postordresalg, og det finnes ikke noe forbud mot å kjøpe på Internett. Men i Norge må man ha tillatelse til å selge. Ingen apotek har foreløpig søkt om å selge legemidler via nettet. Det ligger underforstått i apotekkonsesjonen at de bare kan selge innenfor et visst geografisk område, derfor blir ikke denne type salg aktuelt.
Det finnes et generelt EU-direktiv for postordresalg, og et spesielt regelverk for legemidler. Når det gjelder importreglene er de friere innenfor EØS enn for resten av verden. Reisende har lov til å ta med seg legemidler til høyst ett års privat forbruk. Når det gjelder forsendelser gjelder tre måneders forbruk fra EØS-land. Det er ikke lov å motta forsendelser av legemidler fra land utenfor EØS.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det viktigste er at de som innfører legemidler må kunne dokumentere at de er kjøpt på lovlig måte. Det betyr at hvis avsenderen er et apotek, burde det være i orden. I Norge hadde Doktor Online et nettsted som het Nettapoteket. Apotek er et beskyttet navn, og de har nå endret navn til Farm@teket.
På Farm@tekets nettsider står det beskrevet som en elektronisk bestillingstjeneste som tilbys av PharmaDoc AS, og det defineres ikke som et apotek. Det er heller ikke søkt godkjent som apotek. Det står også at kjøp av legemidler kan tilbys leger, tannleger og veterinærer dersom Statens helsetilsyn godkjenner denne form for omsetning.
Ifølge Jørgen Huse, har Helsetilsynet ingen planer om å godkjenne dette.
Reseptreglene er forskjellige i de ulike landene. Nordmenn kan handle lovlig reseptpliktige midler som er reseptfrie i utlandet. Midler som er reseptbelagt i alle EØS-land, eksempelvis sterke hormonpreparater, kan kjøpes - også over nettet - mot at man viser resept. Og de må være lovlig anskaffet innenfor EØS.
-Vi kan ikke gjøre annet enn å stole på at de sjekker reseptene. Hvis vi for eksempel tar det nederlandske firmaet Eurocare, er det sannsynlig at de ikke skjønner noen ting av den norske resepten de får tilsendt. Og man kan også spørre seg hvor stor faginteresse et slikt selskap har i forhold til den økonomiske interessen.
Helsetilsynet skal ha tilsyn med omsetning av legemidler, mens Statens Legemiddelkontroll skal ha tilsyn med markedsføring og annonsering.
Tollinspektør Trond Torjussen sier til digi.no at de følger Helsedirektoratets retningslinjer. Forsendelser sjekkes som vanlig ved stikkprøver, og mottakeren som blir "sjekket" må, hvis forsendelsen inneholder legemidler, kunne vise frem en kvittering fra apoteket varene er handlet gjennom. Torjussen understreker at det overhodet ikke kan innføres legemidler som inneholder stoffer som er oppført på doping- eller narkotikalisten.
Tollerne ser heller på innhold enn avsender ved slike stikkprøver. Og mye er basert på tollvesenets kunnskap om legemidler.
Seksjonsleder ved Tollvesenet, Postens godssenter, Tore Westernes, sier til digi.no at de ikke har merket noen økning i legemiddelforsendelser den siste tiden. Men det er aktuelt på linje med programvare, pornografi og CD-plater. Alle disse produktene er populære å bestille over Internett. Det er lettere tilgjengelig for folk enn det var tidligere. Nå trenger man ikke kjenne noen for å få tak i ulovlige varer. Westernes legger til at man ikke får inn varene noe lettere enn før. Restriksjonene er fremdeles de samme.
