Derfor kan heller ikke landsansvarlig for Telenor i Hellas, Ivar Sliper, si annet enn at inngangsbiletten som kostet Telenor 700 millioner kroner for 30 prosent av aksjene i Cosmote har blitt en særdeles god butikk, uten at han vil si nærmere hva verdivurderingene ved siste årsskifte kunne fortelle. Det han imidlertid kan si er at verdiveksten er svært bra.
- Dette går veldig mye bedre enn hva forretningsplanene baserte seg på, sier Sliper til digi.no på telefon fra Athen der han tidligere i år overtok som ansvarlig for Telenors virksomhet i landet.
Cosmote åpnet sitt mobilnett i april i fjor og har på det drøye året ikke bare mangedoblet seg i verdi, men også klart å skaffe seg 550.000 abonnenter til sitt GSM 1800 mobilnett, og fikk i første kvartal i år et tilfang på 127.000 nye kunder som tredje operatør i landet. Nå øyner selskapet muligheten allerede i år til å bli nest størst på det greske mobilmarkedet.
Hovedkonkurrentene er Panafon, eiet av britiske Vodafone (45%) og France Telecom (20%), mens i Telestet er det Telecom Italia Mobiles datterselskap Stet Mobile Holding NV som er majoritetseier med 58 prosent, mens Bell Atlantic sitter med 20 prosent. Begge selskapene sitter med GSM 900 mobilnett. Panafon har snart 1,3 millioner mobilkunder og er markedsleder, mens Telestet sitter med vel 800.000 kunder, og det er sistnevnte selskap Cosmote håper å passere i størrelse i år.
Sliper sier at Cosmote har fått gjort en undersøkelse av hvorfor kundene velger Cosmote fremfor konkurrentene, som viser at prispolitikken teller 39 prosent, at selskapet er et gresk selskap teller 35 prosent, mens dekningen til selskapet allerede teller mest for 26 prosent av kundene. Cosmote har satset tungt fra dag én i Athen-området som er Hellas tettest befolkede område med to av landets 10 millioner innbyggere, noe som nå gir gevinst, siden de konkurrerende mobiloperatørene har begrenset kapasitet i dette området.
Sliper sier til digi.no at med den veksttakten selskapet nå har er det liten vits å se på de planlagte budsjettene - de vil sprekke så det holder.
Nå ser selskapet heller litt lenger fram og søker om GSM 900-frekvenser, mens konkurrentene søker om 1800-frekvenser. Parallelt med dette skal dekningen gjøres bedre, spesielt på øyene. Antall basestasjoner på 700 i dag skal økes til oppunder 1100 i løpet av året, og det er også inngått en avtale med Ericsson om leveranser til vel 15 prosent av mobilnettet i det nord-østre Hellas. Nokia leverer resten av GSM-nettet. I Telenor ønsker en også å utvide samarbeidet med OTE til å gjelde andre forretningsområder enn mobil.
- Planen er å i midten av neste år nå akkumulert break even i selskapet, etter vel to års drift, noe ingen andre av Telenors mobilprosjekt kan vise til, sier Sliper, og legger til at selskapet ikke har deltatt i den subsidiegalloppen de to andre mobiloperatørene har skapt. - Her i landet fikk en både ferieturer til Italia og fjernsyn om en kjøpte et mobilabonnement. Vi begrenset oss til moderate subsidier, og tross det har kundene valgt Cosmote og deler av det gode resultatet kan nok sees også i denne sammenhengen, sier han.
At det har gått hett for seg i det greske markedet med de to operatørene er klart, og ryktene vil ha det til at Telestet ennå ikke har nådd break even etter å ha vært i drift siden 1993. Operatørene har underhånden forsøkt å komme til en enighet om å begrense subsidiene.
Sliper kan også fortelle at de problemene som eksisterte mellom Telenor og OTE i fjor nå er ryddet av veien, slik at selskapet nå kan rette fokus mot å selge mobilelefoner.
Kvartalstallene fra Cosmote viser forøvrig at selskapets overskudd endte på 1,08 milliarder greske drakmer (26 millioner kroner) av en omsetning på 15,85 milliarder drakmer (382 millioner kroner). Første kvartal i fjor tapte Cosmote til sammenligning 10,64 milliarder drakmer.
