TROMSØ (digi.no): Nordøst på Tromsøya ligger Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Omgitt av snødekte fjelltopper og urørt natur jobber verdens største forskningsmiljø for e-helse med det som skal bli den største IT-omveltningen innenfor norsk helsevesen.
Tidligere het senteret Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, men 1. januar 2016 var navnebyttet et faktum.
_logo.svg.png){kind=logo}
Med det nye navnet kommer også en ny lederskikkelse inn. Stein Olav Skrøvseth tar over som senterleder, og begynner i den nye jobben mandag 18. april.
– E-helse er et stort felt. Det handler om å innføre diverse IKT-systemer i helsesektoren. En stor del av dette går på å innføre journalsystemer hos både fastleger og sykehus. Men det handler også om implementering av veldferdsteknologi, sier den påtroppende lederen til digi.no.
For hjemmeteknologi er blitt en stadig større del av behandlingsformen i helsevesenet.
Det handler om å hjelpe pasientene der de er. Nye teknologiske løsninger gir nemlig eldre mulighet til å bo lenger hjemme enn tidligere. Diabetikere har også en rekke muligheter til å få hjelp via apper til å administrere egen medisinering.
– Mobiltelefoner har blitt et helseverktøy som gir mange muligheter for pasientene, forklarer Skrøvseth.
20 års horisont
Den nye senterlederen har fysikkutdanning fra NTNU. Hans spesialfelt er masseanalysering av data.
– En stor utfordring i helsevesenet i dag er at mange av IKT-tjenestene ikke snakker helt sammen. Det gjør at tjenestene norsk helsevesen leverer blir veldig fragmentert. Vi ønsker å bidra til å skape helsetjenester som henger sammen, og anser det som et svært viktig bidrag. Vi jobber mot den nasjonale målsetningen «En innbygger, en journal», der tidsperspektivet er 20 år frem i tid, sier Skrøvseth.
Han viser digi.no rundt i de moderne lokalene som ligger nedenfor Universitetssykehuset i Tromsø. Forskningsparken, som huset omtales som, huser mange forskjellige fagmiljøer.
– Nasjonalt senter for e-helseforskning skal ikke utvikle helsetjenestene. Vi ikke er en tjenesteleverandør. Vi skal derimot si noe om hvordan man best skal rigge disse systemene for å oppnå den nasjonale målsetningen. Per i dag har vi dessverre ikke tatt ut det fulle potensialet de forskjellige IKT-løsningene har å tilby, forklarer han.
Strøm på papiret, visjonen er mye større
Ifølge Skrøvseth er det elektroniske pasientjournalsystemet et av de viktigste verktøyet sykehusene har i dag.
– Journalsystemet er lagd for dokumentasjon. Man kan si at man har satt strøm på papiret. Men visjonen er mye større. Vi vil at det skal være mulig å bruke all informasjonsmengden som er tilgjengelig for å gi pasientene bedre behandling. Det å faktisk kunne bruke dataen og informasjon som ligger i de ulike systemene på en fornuftig måte, vil kunne gi bedre behandling for pasientene. En positiv bieffekt av disse løsningene kan være kostnadsbesparelser og mer effektive tjenester, konstaterer fysikeren.
Tre trapper opp fra bakkenivå jobber 60 medarbeidere i åpent landskap i 3. etasje. Her jobbes det kontinuerlig med nye prosjekter. Planen er etter hvert å ansette mer kompetanse, opplyser senterlederen.
– Fremover blir det viktig å systematisere informasjonen som er tilgjengelig, og skjønne hvordan man kan skape beslutningstøtte som fungerer.
Hvordan de skal få de avanserte systemene til å snakke sammen, har ikke Skrøvseth noe konkret svar på. Ennå.
– Et av de store spørsmålene er jo hvordan vi skal få dette til. Vi tror ikke det går an å få til bare en enkelt løsning som alle de forskjellige helseforetakene benytter seg av. Man må sette opp en standard for hvordan de ulike løsningene skal prate sammen. Det er nødvendig for at informasjonen skal flyte riktig, og for dermed sikre seg at man beholder den viktige meninginformasjonen når man flytter data fra en database til en annen.
– Når man flytter mye informasjon fra database til database, er det klart at man forandrer på informasjonsinnholdet. Det å skape en struktur som bevarer informasjonen, slik at den faktisk reflekterer en klinisk virkelighet, er utrolig viktig for både leger og pasienter, konkluderer han.
Ingen enkel vei til målet
IKT-direktør, Kenneth Solstrand, ved Oslo Universitetssykehus (OUS) håper at det det store framtidsprosjektet lykkes.
– Det ville vært et enormt løft for oss. Men jeg tror ikke det er noen enkel vei til målet. Kompleksiteten på systemene vi benytter oss av er enorm. Bare hos oss på OUS en det en enorm portefølje av systemer.
IKT-direktøren mener at det ikke nødvendigvis er formålstjenlig at alle IT-systemene snakker sammen.
– Det viktigste for oss er at IKT-systemene våre har verdi for pasientene og forskningsmiljøene, forklarer han.
Solstrand sier at det også foregår betydelig aktivitet hos Helse Sør-Øst. Ifølge ham jobbes det med å få til en standardisering og samhandling av programporteføljen.
– Den viktigste oppgaven til helsevesenet er pasientbehandlingen, og man må derfor løfte oppgaven og kompleksitet mot utfallet i verdi. Om fagmiljøet i Tromsø løser den koden, er det helt åpenbart at det vil ha en verdi for oss. Men kostnadene må stå i forhold, konstaterer han.
Og det er nettopp det som er noe av problemet. For i helsevesenets datasystemer er det veldig mange strukturer og nyanser som må prate samme språk.
Det finnes ulike systemer for pasientjournaler, systemer som behandler radiologibilder og rene pasientadministrasjonssystemer.
Nettopp de problemene må de prøve å finne løsninger på i Tromsø.
– Systemene henger i større eller mindre grad sammen. Så det er veldig komplisert. Datastrukturene er jo ikke helt klarlagt. Bankene har det veldig enkelt da de jobber med penger. Men i helsetjenesten har man fryktelig mange nyanser. Et eksempel er hvordan symptomene til en pasient fremstår for en lege. Dette må komme klart frem i journalene, og dermed også i dataene som går på tvers av databasene, sier Stein Olav Skrøvseth.
Løsningen på de teknologiske utfordringene er naturlig nok ikke spikret i stein.
– Å skape robuste systemer i dag, som fortsatt fungerer i 2040, det er veldig krevende, sammenfatter han.
