Tidligere moderniseringsminister Morten Andreas Meyer fikk mye ære og skryt fra IT-bransjen da han lanserte planene om å samle alle offentlige tjenester på Internett under Minside.no.
For gi en sikker pålogging, valgte Meyer å stole på at bankene skulle spre BankID-sertifikater til alle norske innbyggere, men det har ikke bankene klart. Og i etterkant har bankene og departementet ikke blitt enig om et samarbeid.
Nå vurderer derfor fornyingsminister Heidi Grande Røys en statlig eid ID-løsning.
Les også:
- [06.10.2006] Syv millioner ekstra til MinSide
- [12.09.2006] Vi kan få eget ID-kort for Internett
Innen 2008 ønsker Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) et borgerkort med elektronisk brikke som innebærer at hver nordmann får et kort som gir sikker tilgang til alle offentlige tjenester.
Dersom det blir et digitalt borgerkort, vil dette i såfall være et offentlig men frivillig ID-kort.
- IKT-Norge er meget godt fornøyd med fornyingsministerens initiativ på å gi Norges befolkning en egen elektronisk ID. At hun nå viser handlekraft er meget viktig for arbeidet med å fornye offentlig sektor og det vil bety svært mye for sikker bruk av nettet. Dette er en gledens dag, skriver Per Morten Hoff i IKT-Norge i en e-post til digi.no.
På spørsmål fra digi.no om tidligere IT-minister Meyer burde ha forutsett at ID-løsningen fra Bankenes Betalingssentral (BBS) kunne bli et problem, er Hoff todelt.
- Løsningen i seg selv var ikke dum. Det var nærliggende å tro at bankene kunne bringe en sikker ID-løsning raskt på banen ettersom de lå et hestehode foran, men forretningsmodellen ble for dyr, svarer Hoff.
Hele hensikten med å bruke elektronisk ID er at så mange nordmenn som mulig skal bruke det, men med Meyers modell kunne bruken fort bli en kostbar affære. Med bankenes løsning skjer nemlig en transaksjonskostnad hver gang noen logger seg på, som det offentlige tilslutt må betale.
- Dette betyr i prinsippet at Norge ville bli straffet økonomisk jo mer borgerportalen hadde blitt brukt og ironisk nok hadde blitt en suksess, framholder Hoff.
Forretningsmodellen og valget om å bruke private aktører i et fritt marked, ville altså ikke ha blitt en god løsning men tvert imot være til hinder for utbredelsen av e-signatur.
- Jeg vil ikke gi kritikk, men IKT-Norge mente hele tiden at daværende IT-minister burde ha valgt flere kommersielle aktører for å skape konkurranse, sier Hoff.
Han forteller at IKT-Norge i lang tid har etterlyst et elektronisk borgerkort basert på en sikker PKI-løsning.
Hoff råder Fornyingsdepartementet til å lære av prosessen rundt AltInn.
Ikke alle var fornøyd da løsningen kom og den hadde noen svakheter, men AltInn ble videreutviklet fortløpende og i dag er det svært få kritiske røster til AltInn som har blitt en stor suksess.
IKT-Norge mener at det viktigste nå er å få rullet ut versjon 1.0 for eksempel i form av en PIN-kode. Neste steg kan være løsninger basert på Smartkort-teknologi, eller bruk av mobiltelefonen eller andre nye løsninger som måtte komme.
- Vi vil følge arbeidet med argusøyne og er svært glad for at Regjeringen nå lover det norske folk en elektronisk ID. De grep som Regjeringen nå tar er i tråd med de innspill som IKT-Norge tidligere har kommer med, avslutter Per Morten Hoff.
