Resolusjonskomiteen i Høyre arbeidet på spreng under landsmøtet i helgen for å hindre et klart vedtak mot EUs direktiv om datalagring.
Teksten de kom fram til, under tittelen Styrk personvernet (pdf, tre sider), ble vedtatt med 175 mot 108 stemmer.
Resolusjonen begynner slik:
Retten til privatliv er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati. Dagens teknologi gjør det mulig å samle inn, lagre, sammenstille og formidle persondata i nesten ubegrenset omfang. Derfor er det nødvendig at politikken trekker grensene som teknologiske fremskritt har opphevet.
Partiet våget likevel ikke komme med noe eget forslag om hvor grensen skal gå når det gjelder oppbevaring av trafikkdata. I stedet stiller Høyre noen punktvise krav som må innfris dersom de skal «kunne vurdere å støtte en norsk implementering av EUs datalagringsdirektiv».
Høyres viktigste krav er at forbrytelsen som er utgangspunktet for politiets ønske om tilgang til trafikkdata, skal ha en «høy strafferamme». Resolusjonen presiserer: «Tre år, slik Regjeringen har skissert, er altfor lavt og inkluderer forbrytelser som ikke med rimelighet kan omfattes av et slikt inngrep i personvernet.» Dessuten krever partiet at trafikkdata skal lagres i maksimalt seks måneder. EU-direktivet setter seks måneder som minimum. Norges politi ber om at trafikkdata oppbevares i to år, som er EU-direktivets øvre grense.
Resolusjonen fastslår videre at data bare skal utleveres etter rettslig avgjørelse, og at Finanstilsynets adgang til trafikkdata uten rettslig avgjørelse, må fjernes.
Aksjonen Stopp DLD mener det er feigt av Høyre ikke å ta stilling til datalagringsdirektivet nå.
Leder i Stopp DLD, Lars-Henrik Paarup Michelsen, peker på at Høyre har regjeringsambisjoner, og at få politiske saker er blitt så grundig debattert av offentligheten som nettopp datalagringsdirektivet.
– Man burde kunne forvente at Høyre klarte å ta standpunkt i denne viktige saken, sier Paarup Michelsen.
Dersom Høyres interne høringsrunde blir en «reell prosess», tror Paarup Michelsen det er store sjanser for at Høyre til slutt vil si nei til datalagringsdirektivet, slik FrP, KrF, Venstre, Senterpartiet og SV allerede har gjort.
