HP går i svart

Hewlett Packard er ett av de tradisjonelle data-selskapene som har satset på Internett. Det har de ikke lykkes med. Fremtiden for HP er allikevel slett ikke usikker. HP vil gå i svart. Men det var slett ikke meningen. I hvertfall ikke måten de gjør det på....

Hewlett-Packard Company har helt fra starten av hatt en grunnleggende filosofi: Her skulle det være fritt frem for gode idèer, beslutninger skulle tas av den enkelte avdeling, og organiseringen skulle være produktorientert. Dette - sammen med ledelsesfilosofien Management by Walking Around - utgjør "The HP Way", en spesifikk og fri kultur som ansporer til kreativitet og innovasjon. Hvis smarte mennesker bare fikk frihet og mulighet, ville de treffe de riktige beslutninger, var tankegangen.

En riktig filosofi vil mange si, hadde det ikke vært for èn ting: Dette førte til at HP ble en "landhandel" av mer eller mindre gode produktområder, som ikke var koblet sammen til et sammenhengende hele, og som ofte motarbeidet hverandre.

Dette var en medvirkende årsak til at HP mistet momentum som IT-leverandør i midten av 90-årene da Internett-bølgen startet. Som betydelig leverandør av UNIX-baserte minimaskiner og PC-er, hadde de et godt utgangspunkt for å kaste seg på Internett-bølgen. Den muligheten lot de gå fra seg gjennom en rekke feilaktige avgjørelser. Den mest fatale var deres satsing på servere:

HP satset i begynnelsen av 90-årene utelukkende på UNIX-servere og var en periode markedsleder foran Sun. De så imidlertid helt bort fra Microsofts inntreden på markedet med NT. Etterhvert som NT fikk stadig større markedsutbredelse, hoppet de over til denne plattformen, og begynte å sultefore UNIX. Eller gjorde de det? Produktstrategien ble i en lang periode særdeles uklar, noe som skapte kundeforvirring og to produktlinjer - ingen av dem spesielt konkurransedyktige. I dag er HP klart forbigått av Sun på servermarkedet, og alvorlig truet av Dell og Compaq på det lavere markedssegmentet.

Det var først da omsetningsøkningen i 1999 sank til under 5 prosent at nye grep ble tatt. HP solgte ut sin måleinstrumentavdeling, og valgte å konsentrere seg om IT og Internett. Ny leder ble Carly Fiorina. Hun forsøkte å få nytt liv i en organisasjon som mer og mer var blitt preget av byråkrati og sendrektighet.

Den første utfordringen var å omorganisere HP. HP hadde i 1999 83 autonome produktområder. Fiorina endret dette til 2 hovedproduktområder: skrivere og PC-er/servere, samt felles prosjekter som digital imaging og trådløse tjenester. De to hovedområdene er igjen organisert i et forbruker- og et bedriftsmarked. Det neste var å satse på Internett - ikke minst gjennom ny teknologi kalt e-speak - et muntlig grensesnitt til Internett.

Men det er et spørsmål om dette har vært nok:

 På PC-markedet har HP mistet markedsandeler til nær sagt alle andre og klarer ikke å holde tritt i priskrigen. For flere år siden gikk HP sammen med Intel for å lage en ny mikroprosessor, kalt Itanium. Mange år og mye penger senere, står Itanium nå foran sin lansering. Men det vil neppe HP ha stor glede av. Intel vil levere Itanium også til Compaq, Dell og IBM. Itanium vil bli et standardprodukt før det har kommet på markedet, og ikke vil gi HP det konkurransefortrinnet de tenkte seg.

 På server-markedet er de forbigått ikke bare av Sun, men også av IBM.

E-speak skulle bli det nye store som HP skulle differensiere seg på. Nå snakker ikke så mange lenger om e-speak.

 HP har i flere år , forsøkt å bygge opp en posisjon for salg av tjenester i tilknytning til sine produkter. Det er jo her den store fortjenesten vil ligge. Bedriftene bruker halvparten av sine IT-budsjett på maskiner og produkter, den andre halvdel på tjenester. Hos HP utgjør imidlertid tjenestesalget under 20 prosent, langt mindre enn f.eks. IBM som har hatt en vellykket oppbygging av dette området de senere år. HP søkte å rette på dette ved oppkjøp av PricewaterhouseCoopers. Det gikk som kjent i vasken. Nye alternativer sees ikke i horisonten.

Da er vi tilbake til utgangspunktet: skriverne. Dette er heller ikke et område uten problemer: Ett av dem er at den siste oppfinnelsen HP har hatt på dette området - blekkskriveren - er fra 1984. Men skrivermarkedet er fremdeles den viktigste inntektskilden for HP. Derfor har Fiorina nektet å selge den virksomheten, slik flere analytikere spådde hun ville gjøre. HP tror imidlertid at skriver-markedet vil ta seg kraftig opp i tiden fremover. Folk vil jo printe bilder, tegninger, etc. som de finner på Internett. Ja, kanske det. Men i bedriftsmarkedet synes utviklingen å gå i motsatt retning: Bedrifter ser tvertom Internett som en mulighet til å realisere det papirløse kontor uten kopierings- eller utskriftsmuligheter. Når Telenors nybygg på Fornebu står ferdig, vil det være uten de mange skrivere og kopieringsmaskiner.

Så skrivermarkedet kan synes noe usikkert. Det er kanskje ikke så farlig for det er lite å tjene på å selge skrivere. Det HP tjener penger på er salg av tilleggsprodukter til skriverne - så som blekkpatroner som har store lønnsomhetsmarginer.

Så fremtiden for HP ser svart ut: Salg av blekkpatroner til eksisterende kundebase.

Men det var ikke slik de hadde tenkt seg det da de ansatte Carly Fiorina og lanserte sin Internett-satsing.

Til toppen