Tidlig i 1992 lanserte Digital Equipment Corporation en prosessor de mente ville revolusjonere all maskinvare for IT, ikke bare servere og arbeidsstasjoner, men også framtidens mobiltelefoner og apparater man i denne forhistoriske tiden (år to etter Windows 3.0) var klar over at man ennå ikke hadde forestilt seg.
Denne prosessoren, Alpha AXP 2164-AA i 150 MHz, var den første som tilbød 64 biters databehandling i én brikke, og ble betraktet som et under - en supermaskin på én brikke. Men beundring og betaling går ofte ikke parallelt, og brikken fikk ikke på langt nær den utbredelsen Digital hadde håpet på.
Da Compaq kjøpte Digital i 1998, var det blant annet ut fra et håp om å slå til i det øvre servermarkedet, der Alpha-prosessoren ble vurdert å ha et stort potensial. Men heller ikke Compaq fikk det til, og i juni 2001, tre måneder før fusjonen med Hewlett-Packard ble kunngjort, solgte Compaq alle rettighetene til Intel. I god tid før det hadde Intel begynt å samle spisskompetanse fra både HPs PA-Risc og Alpha-prosjektet, og mange av idéene som ble nedfelt i Alpha-designen er enten i Itanium-arkitekturen allerede, eller på vei dit.
Les også:
Etter det er det slutt på videre utvikling av prosessoren. HP sier de vil holde produksjonen i gang i takt med etterspørselen, og antar at de vil fortsette å selge Alpha-maskiner til engang i 2006.
Ifølge News.com står Alpha og PA-Risc for rundt fem milliarder dollar, eller noe over en fjerdedel, av den årlige omsetning til HPs serveravdeling.
I inneværende regnskapsår (det varer til ut oktober 2003) forutser HP å tape 200 millioner dollar på Alpha. Men når utviklingsarbeidet kan avsluttes, og Alpha går over i det selskapet beskriver som "vedlikeholdsmodus", regner man paradoksalt nok med endelig å kunne tjene penger på vidunderet.
