UiO, OSLO (digi.no): Tone Bratteteig er professor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, og leder av studieprogrammet «Informatikk: design, bruk, interaksjon». Hun er forsker, sitter i flere fagråd og komiteer, og er dessuten altså en fremragende underviser.
– Det er veldig stas å ha vunnet den prisen. Thon-prisen er en av veldig få som gir utmerkelser til undervisning, og ikke bare forskning. Undervisning er jo en veldig viktig del av arbeidet vi gjør på universitetet, så det er mange som setter stor pris på Thon-stiftelsens prioritering av det, forteller professoren.
_logo.svg.png){kind=logo}
Bratteteig er inne i sitt 35. år som ansatt ved universitetet, først i stillingen som vitenskapelig assistent.
– Åh, er det så lenge? Jeg begynte å undervise mens jeg var student, men har hatt ansvar for kurs og sånn siden 1983 – så det blir vel 35 år, ja.
Unngår det kjedelige
At hun blir overrasket over hvor lang tid som har gått, kan nok henge sammen med det velkjente prinsippet om at tida flyr når man har det gøy. Hun peker nemlig først og fremst på sin egen glede og interesse over faget når hun blir spurt om hva som skiller henne fra andre undervisere.
– Jeg har vært med på å lage studieprogrammet og mange av kursene. Så jeg har laget et studieprogram jeg skulle ønske fantes da jeg studerte, og kurs som jeg ville likt å ha selv. Så jeg har mye entusiasme for innholdet – og forhåpentligvis smitter det over på studentene, forklarer hun.
På spørsmål om hvordan hun klarer å holde på lidenskapen for faget og undervisningen, er svaret ganske enkelt. Bratteteig prøver å gjøre så mye som mulig av det hun liker, og mindre av det hun ikke liker.
– Jeg synes det er veldig gøy med veiledning og masteroppgaver, så det gjør jeg mye av. Men så synes jeg det er forferdelig kjedelig å sitte og lese hundrevis av helt like eksamensoppgaver, så det har vi mindre av. Da er det mye bedre å ha muntlige eksamener – som jo er samtaler – og rapporter fra prosjekter, forteller professoren.
– Så trikset er at du liker det du gjør, og gjør det du liker?
Hun ler litt.
– Ja, også synes jeg jo dette fagfeltet er veldig viktig. Det finnes så mange IT-systemer som ikke er bra, og som ikke passer til det de skal støtte. Da er det viktig å utdanne folk som klarer å se hva som trengs og hva som passer for brukerne.
Smittende entusiasme
Studentene ser ut til å være enig i at entusiasmen er smittende. Preben Ødegård Aas er mastergradstudent på siste semester i Bratteteigs studieprogram, og var en av dem som var med på å nominere professoren til Olav Thon-prisen.
– Jeg tror at all kunnskapen Tone innehar, bidrar til at studentene kan få utforske mer innen faget. Du merker forskjell på en god og en dårlig lærer, og det smitter over på studentene. De som tar hennes studieprogram koser seg stort sett gjennom studiene, og det tror jeg absolutt reflekterer den positive innstillingen hun har til faget og studentene, sier han.
I nominasjonsbrevet blir Bratteteigs innsats utenfor undervisningen også poengtert:
«Tone har vært en viktig pådriver for flere sosiale studiearrangementer, blant annet
'Påskefrokost', 'Master Thesis Journey' og 'Panic Breakfast'. [...] Disse
arrangementene har også skapt positive ringvirkninger, hvor tradisjoner som 'Designfrokost' og årlig hyttetur for studieprogrammet har oppstått. I tillegg har Tone bidratt til at erfarne
masterstudenter i år arrangerte fadderuke for nye de masterstudentene.»
– Tone har alltid vært en som har drevet med veldig mye ekstra utenfor selve undervisningen. Hun har sørget for arrangementer som har styrket det faglige miljøet, og døren hennes i syvende etasje har alltid stått åpen for studentene, forteller Aas.
Mer praktisk læring
Informatikkprofessoren tror aktivitetene utenfor undervisningssalen blir stadig viktigere, i en tid hvor mer og mer foregår over internett – også studentenes læringsmetoder.
– Før studerte man mye mer på universitetet, det var her man var og tilbragte tida. I dag har sted mindre å si for å følge undervisningen, men jeg tror det er verdi i å komme sammen og jobbe og finne ut av ting, å være et felles fagmiljø. Så jeg tror det blir stadig viktigere å skape muligheter for aktiviteter hvor man møtes for å snakke og lære sammen, sier hun.
Også i selve undervisningen forsøker Bratteteig å tenke annerledes, og gå mer bort fra vanlige forelesninger. Hun forteller at de forsøker å legge opp til en del prosjektrettet undervisning, noe som også blir trukket frem i nominasjonsbrevet:
«Det arbeidet Tone har gjort over flere tiår er en betydelig årsak til at studentene har et svært godt undervisningstilbud innen design av informasjonssystemer. Selv om et studium ved universitetet anses å ha et sterkt akademisk fundament, innehar utdanningsløpet en god variasjon av både teori og praksis. Dette gjør at studentene er godt rustet for arbeidslivet videre, og ikke minst at studieløpet blir interessant og innholdsrikt.»
– Jeg mener man må jobbe med ting i praksis for å lære noe om det. Hvis man bare skal sitte og høre på noen som snakker glatt og friksjonsløst om noe, så sitter det ikke. Du kan ikke forstå teori uten praksis – men selvsagt heller ikke praksis uten teori, argumenterer professoren.
