Hva ASP egentlig kan brukes til

Intellinet er konkurs. Betyr det slutten på ASP som forretningsmodell? Neppe. Men det setter fokus på hva ASP som forretningsmodell er velegnet og ikke velegnet til.

En ASP-modell kan ikke kopiere gamle dagers servicebyrå eller driftssentral. Den må ikke omfatte kjernevirksomheten i bedriften. ASP må brukes på det som Internett er god på - kommunisere data og systemer på tvers av bedriftsgrenser. Prosjektplassen.no er et godt eksempel på det.

En ASP er ikke - eller bør ikke være - det samme som vi i gamle dager kalte et servicebyrå eller en driftssentral, altså en utenforliggende enhet hvor bedriften kjørte sine IT-systemer. IT-systemene omfattet da alle (eller ihvertfall det meste) av bedriftens funksjoner så som lønn, regnskap, ordrebehandling, lagerstyring, logistikk, distribusjon, markedsføring og salg, etc. Dette betalte bedriften et visst fast beløp for pr. år.

Idèen bak ASP er å tilby markedet denne typen tjenester, men over Internett. Bedriften kan rett og slett "tappe" ned fra nettet det systemet eller de dataene de til enhver tid trenger. Bedriften betaler kun for den faktiske bruken av dataene og systemene.

Det er ikke noe i veien - rent teknisk - med en slik forretningsmodell. Tvertom kan den fremstilles som svært fordelaktig og bedre enn den gamle servicebyrå-modellen for bedriften: Man betaler bare for den faktiske bruk, og en slipper å tenke på teknologien bak, og hvilken teknologisk utvikling som en må forholde seg til i fremtiden. Det er det ASP-leverandøren som gjør. Feilen med forretningsmodellen er at den tar sikte på å omfatte kjernevirksomheten i en bedrift. Men bedrifter er - av mange grunner - skeptiske til å "outsource" kjernevirksomheten til eksterne leverandører, og særlig da over ny teknologi som Internett.

Men det betyr ikke at ASP-modellen ikke er liv laga. Men den må tilby IT-systemer på perifere - men like fullt viktige - tjenester, tjenester som involverer samarbeid mellom flere bedrifter om samme oppgave, og som bedriftene ikke finner formålstjenelig å bygge et eget IT-system for å gjøre. Med andre ord Internett-basert form e-collaboration eller e-samarbeid på tvers av bedriftsskiller.

Prosjektplassen.no er opprinnelig et svensk initiativ som også har fått et betydelig nedslagsfelt her i landet. Prosjektplassen.no fungerer som et virtuelt møterom hvor medlemmene i et "prosjekt" kan møtes - uavhengig av tid og rom - for gjennomføring av grunnleggende aktiviteter som etablering av prosjektplaner, og den oppfølging og styring som hører med til gjennomføringen av et prosjekt. Hvilken prosjektstyringsmodell eller -filosofi bedriften velger er likegyldig; systemet er tilpasset de fleste kjente metodikker.

Det viktigste er imidlertid at systemet gir grunnlag for e-collaboration, altså samarbeid om aktiviteter, samarbeid om utvikling og utveksling av dokumenter (kostnadsoverslag, tegninger, rapporter, etc), og på en måte som gjør det enkelt for alle å få tilgang, og til å se hva som er endret, lest og foreslått til enhver tid.

Hvorfor benytter ikke bedriftene egne IT-systemer for dette? Primært fordi det blir dyrere (prosjektplassen koster bare ca 150 kroner pr. deltager pr. måned, og synkende med økende antall), fordi det blir mindre fleksibelt og langt vanskeligere å bruke, og fordi prosjektplassen.no blir velegnet når bedriften ønsker/må trekke inn eksterne partnere i samarbeidet. En trenger da ikke tenke på ulikheter i teknologiske plattformer, etc.

Det som er dette systemets fortrinn er spennvidden i bruksområde. Det kan anvendes på store prosjektoppgaver som bygging av store forretningsbygg, lage ny strategi for Narvesen, eller å spre Guds ord......

Det siste har vi et eksempel på i Ytre Sogn prosti. Der deler ni prester på 25 kirker som ligger spredt utover et stort område som det tar fem timer å krysse med bil og ferje. Disse prestene skal "produsere" gudstjenester, bryllup og begravelser, skal lage prekener og gravferdstaler, planlegge gudstjenester og vigsler etc. Det er et betydelig prosjektarbeid som de bruker prosjektplassen.no til for å få det til å gå i hop. Men ennå viktigere er informasjons- og dokumentutvekslingen mellom prestene: Verdien i prosjektplassen ligger i å få idèer til en julegudstjeneste eller en samling med konfirmantene.

Et annet eksempel er bygging av forretningsbygg. Selmer Skanska bygget et kontorbygg på 17 000 kvadratmeter til 200 millioner i Kongsberg Næringspark i fjor ved hjelp av Prosjektplassen.no. Bygging av forretningsbygg er en komplisert prosess - store beløp er involvert og mange aktører deltar, fra byggherre, arkitekt, snekker, rørlegger til underleverandører

Med over 40 underleverandører er ikke bare behovet for koordinering stort, men også behovet for samarbeid mellom interne og eksterne aktører (collaboration): Endringer i arkitekttegninger kan få konsekvenser for VVS-arbeidet eller andre håndverkstjenester. Dette kan underleverandørene selv sjekke opp fordi tegningene alltid er ajour og tilgjengelig. Besparelsene på systemet ligger blant annet i at en slipper å kopiere opp tegninger og sende til samtlige involverte, og i at en slipper det merarbeid det er å gjøre en del av håndverksarbeidene flere ganger.

Et tredje eksempel er Narvesens bruk av Prosjektplassen.no til å lage ny strategi. Strategien ble kalt Scenario 2005 og ble utviklet ved at nøkkelpersoner i Narvesens ulike datterselskaper ga sine innspill på hvordan strategien skulle utvikles og virkeliggjøres i årene fremover. Bruk av Prosjektplassen.no gjorde det enklere for personer uten spesiell IT-kunnskap, som satt geografisk adskilt, og som representerte ulike selsvstendige bedrifter (med ulike IT-systemer), å gi sine innspill til denne nye strategien. Strategien - Scenario 2005 - , ble ved hjelp av prosjektplassen.no utviklet både hurtigere og mer samordnet enn hvis gruppen n skulles fysisk samles fra tid til annen i et møterom med flip-over og tusjpenner.

Prosjektplassen.no ble i disse eksemplene brukt ulikt. Skanska brukte det til typisk prosjektarbeid til gjennomføringen av bestemte, logistikkpregede oppgaver som var tidsbestemt, Ytre Sogn prosti brukte systemet til evigvarende og kontinuerlige oppgaver for å løse koordinerings- og samarbeidsoppgaver, og Narvesen brukte systemet til en ad-hoc-preget oppgave for samordning av synspunkter i forbindelse med en viktig avgjørelse - ny strategi. Verdien av prosjektplassen.no ligger derfor ikke primært i selve prosjekteringen, men i den "virtuelle" samarbeidsform som dette gir, og som både effektiviserer samarbeidet, og gir høyere verdi i prosjektet ved at flere aktører - innenfor og utenfor - organisasjonen - kan få samme informasjon til samme tid.

Men når Prosjektplassen.no kan brukes til så ulike oppgaver som "rene" prosjektoppgaver som å bygge forretningsbygg, men også typiske samordnings-oppgaver som administreringen av et prosti eller utarbeidelse av ny strategi - alle aktiviteter hvor samarbeid på tvers av bedriftsgrenser er det avgjørende - hvorfor da kalle det Prosjektplass? Dette er en virtuell møteplass for for e-samarbeid om viktige oppgaver på tvers av bedriftsskiller. Det er e-collaboration.

Arild Haraldsen har tilegnet seg disse erfaringene som kunde og bruker av Prosjektplassen.no.

Til toppen