Det finnes en hel masse forskjellige tjenester på Internett. I dag er trolig det fleste basert på WWW, men fortsatt er det mulig å gå på oppdagelsesferd i andre typer tjenester. Vi har inkludert endel eksempler på de fleste av tjenestene. Lenker til disse finner du i høyre kolonne. De aller fleste kan nås via en vanlig nettleser, men det finnes gjerne også egne programmer for de forskjellige tjeneste. Disse gir typisk brukerne mer funksjonalitet enn den generelle nettleseren.
En av de enkleste tjenestene på Internett er FTP (File Transfer Protocol). Dette er en ren filoverføringstjeneste som de aller fleste tjenesteleverandører på Internett tilbyr. Så godt som alle som har laget seg sin egen hjemmeside, kjenner dette verktøy. Foruten å sende ut filer til web-servere, kan man hente ned fra eller sende filer til de store filarkivene som finnes på nettet. Her kan man finne alt fra bilder til rene tekstfiler. Likevel tilbyr de fleste av de store arkivene, som for eksempel Walnut Creek CDROM, Wuarchive eller svenske SUNET, for det meste programvare. Dette er ofte programvare som er gratis eller shareware - det vil si at man kan teste programvaren i en periode før man eventuelt betaler for den. Hvis man ikke betaler, skal programvaren slettes.
Det er ikke alltid like lett å finne frem på FTP. NTNU tilbyr derfor den web-baserte søkemaskinen Fast FTP Search som søker en stor mengde FTP-arkiver med et intervall på omtrent fire døgn. Dette betyr at det er mulig å finne nesten nye filer ved hjelp av dette verktøyet. Før Fat FTP Search ble tilgjengelig, brukte de fleste en tjeneste som kalles Archie. Likheten er ganske stor, men søk ved hjelp Fast FTP Search går gjerne raskere.
En annen gammel tjeneste på Internett er telnet. Dette er et UNIX-lignende grensesnitt som man kan bruke til å få tilgang til blant annet databaser, kataloger og arkiver som bedrifter og institusjoner har publisert. Et eksempel på dette er Universitetet i Harvard, som tilbyr katalogene til flere hundre biblioteker over hele verden. Man får også tilgang til andre typer tjenester via telnet.
Et eksempel er MUDs (Multi-User Dimensions eller Dungeons). Dette er et rollespill hvor man antar en ny identitet og spiller mot andre Internett-brukere. Et eksempel på dette er Afterlife. Den er verdt et forsøk.
Også mange BBS-er (Bulletin Board Service) er tilgjengelige via telnet. Dette er en slags oppslagstavler hvor man kan utveksle informasjon og filer med andre brukere. Tidligere måtte man ringe direkte til de fleste BBS-er.
Gopher er på mange måter forløperen til WWW. Her brukes det hyperlenker for å gå fra en side med informasjon til en annen, men det hele blir kanskje litt kjedelig uten noen form for grafikk eller farger. Weben har derfor i stor grad tatt over. Likevel tilbyr blant annet Universitetet i Bergen en gophertjeneste.
WAIS (Wide Area Information Server) kan godt sies å være forløperen til web-baserte søketjenester som AltaVista. WAIS indekserer gjerne et stort antall dokumentdatabaser. Når brukeren senere søker etter spesielle ord eller uttrykk, vil WAIS tilby en oversikt over alle dokumentene som inneholder den aktuelle søkestrengen. De fleste av disse serverne er nå også tilgjengelige på web.
Usenet er til tross for at det er ukjent for mange, en av de mest populære tjenestene på Internett. Usenet består av mange tusen diskusjonsgrupper, hvor brukerne kan sende inn innlegg til pågående eller nye diskusjoner. Gruppene har navn etter hva slags temaer de skal dekke. no.pc og no.sykkel er et par eksempler. Dette er norske nyhetsgrupper og hva som diskuteres i dem er vel ganske opplagt. Til tross for dette er det for de fleste nyhetsgruppene laget et charter som forteller hva som er hensikten med den aktuelle diskusjonsgruppen. For å unngå flambering (kjeft) fra de andre brukerne, bør nye lesere ta en titt på disse, slik at man ikke forbryter seg med regelverket. Dette kan kanskje for mange nye brukere virke litt stivt, men svært mange av Usenets brukere har holdt på med dette i mange år og har ingen interesse av lette på reglene. For mange av disse var Usenet den viktigste kilden til informasjon på Internett før WWW kom, og for mange er det sikkert det fortsatt.
Til tross for at det kalles diskusjonsgrupper (på norsk) eller news groups (på engelsk), er det ikke nødvendigvis bare lange diskusjoner som finnes der (selv om de er utbredt). Man kan også spørre om stort sett alt man måtte lure på og håpe på at noen kan svare på dette. Ofte ender det opp med en diskusjon likevel, for ikke alle er alltid like enige i svaret.
Man kan også legge ved filer i Usenet-meldingene. Til tross for at diskusjonsgruppene for mange er blitt kjent som en viktig kilde til blant annet barnepornografi, er dette ikke særlig utbredt i Norge. Det er gjerne de enkelte Internett-tilbyderne som også tilbyr Usenet, og hver av tilbyderne avgjør hvilke diskusjonsgrupper som skal tilbys kundene. De fleste norske tilbyderne sensurerer vekk diskusjonsgrupper med upassende eller ulovlig innhold, for eksempel pornografi og piratkopiert programvare. Mange utenlandske tilbydere av Usenet er derimot mye slappere med å kontrollere hvilke nyhetsgrupper som tilbys. De fleste Usenet-tilbydere begrenser ofte tilgangen til tjenesten til de som er betalende kunder.
Den siste Internett-baserte tjenesten vi tenkte vi skulle beskrive i denne omgang, er IRC (Internet Relay Chat). Dette er Usenet i sanntid. Her kan man prate direkte med andre mennesker verden over ved hjelp av tastaturet. IRC kan ikke brukes sammen med en vanlig nettleser, men må brukes sammen med et IRC-program. Det finnes en rekke forskjellige programmer å velge mellom til de forskjellige datamaskinplattformene. Sammen med Windows brukes ofte programmet mIRC, som har ganske omfattende funksjonalitet. Det er likevel enkelt å bruke, selv for de helt ferske IRC-brukerne.
IRC består av en hel masse kanaler som brukerne kan opprette selv. Disse får gjerne navn etter temaer som diskuteres eller hvor deltagerne kommer fra. Et eksempel er kanalen #norge, hvor det for det meste oppholder seg norsk ungdom. IRC er i Norge svært populært blant de under 20, selv om dette for noen år siden var studentenes domene. Det er likevel ikke noe stort problem å finne godt voksne personer på IRC, det er bare å oppsøke de rette kanalene.
Det finnes mange forskjellige tilbydere av IRC, en rekke av disse er norske. Tilbyderne er knyttet sammen i forskjellige nett, slik at brukere som er koblet mot ett nett, ikke har kontakt med brukere på et annet nett via IRC. Eksempler på norske tilbydere er Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo på irc.ifi.uio.no (IRCnet), Homelien Consulting på irc.homelien.no (EFnet) og Scandinavia Online på Oslo.No.EU.undernet.org (Undernet).
