Den norske Internett-bransjen jobber nesten i blinde. En strøm av tekst, reklame, bilder og lyd velter ut fra norske og utenlandske servere - ut i et nesten stummende norsk mørke. For kunnskapsnivået om hvem du er som leser dette hadde fått tradisjonelle virksomheter som Rimi og Tine til å le.
I løpet av noen få år har en av fire husstander og annenhver yrkesaktive i Norge koblet seg til Internett. Men hva lesere som deg leter etter, hvem du er og hvilke steder du besøker på Internett - se det vet nettbransjen lite om.
Deler av problemet skyldes at Norge er et lite land og det er dyrt å lage statistikk. Men Telenor Nextel kunne gitt oss ganske mye: Med en markedsandel på rundt 70 prosent (deres eget estimat) ville Nextels statistikk gitt et ganske representativt bilde av det norske nettmarkedet. Gallups målinger gir noe informasjon, men Internett-steder må betale for å være med.
Som journalist har jeg stilt Nextel en rekke spørsmål som jeg tror mange lesere synes ville vært interessante å få svar på. Enda mer interessant ville nok informasjonen vært for annonsører, Internett-butikker, selgere av nettprogramvare og maskinvare eller server-eiere.
Det har i lengre tid vært arbeidet med å lage en ny metode for å måle Internett-trafikk i Norge. Det er ønskelig med en uavhengig måleorganisasjon, men innen bransjen blir enig om dette, ville noen enkle loggfunksjoner hos Nextel kunne gi et ganske nøyaktig og rettferdig bilde.
Ville det ikke vært interessant å vite hvor lenge og ofte den gjennomsnittlige hjemmebruker er logget på? Hvor mye man nå laster ned? I dag kan Telenor Nextel gi noen røffe tall på brukerminutter per uke, men også disse tallene lyver fordi ISDN-bruken vokser raskt.
Særlig annonsører ville funnet det nyttig å få informasjon om hva som er de mest populære nettstedene i utlandet, eller statistikk på forskjeller i surfevaner fordelt på fylke. Det burde heller ikke være noe problem å logge hva slags filer brukerne laster ned. En logging av antallet MP3-filer som passerer igjennom Nextels servere kunne gitt en spennende statistikk og fortalt om MP3-piratkopiering virkelig er et omfattende problem.
Alt dette og mye mer kunne Telenor Nextel fortalt oss dersom de hadde logget og silt litt (selvfølgelig uten kobling til navn). Selv om vi holder Nextel informasjonsansvar som den største norske Internett-leverandøren utenfor, burde selskapet likevel bli motivert av pengene de kunne tjene på å selge detaljert statistikk.
Nextel oppgir ingen gode grunner eller forklaringer på sitt manglende statistikk-arbeid og signaliserer heller ingen vilje til å gjøre så.
Uten å være for konspiratorisk er den mest nærliggende forklaringen at Nextel er redd for å skape større oppmerksomhet rundt sin svært dominerende rolle. Selv en gratis-utdeling av statistikk vil jevnlig minne både brukere og myndigheter på hvilken posisjon Nextel egentlig sitter i.
En slik oppmerksomhet ville være uheldig, for eksempel under fusjonsforhandlinger om fusjonen med Telia. Konkurransetilsynet brummet da Schibstednett og Telenor slo seg sammen i 1997, så Nextel sitter nok stille i disse dager.
Kanskje Konkurransetilsynet burde pålagt det nye Internett-selskapet en informasjonsplikt?
