Antitrust-lovene har liten hensikt, mener digi.nos redaktør Tore Neset. Foto: Per Ervland (Bilde: Foto: Per Ervland)

Hva skal vi med antitrust?

KOMMENTAR: Gjør kampen mot IT-monopoler verden til et bedre sted? spør digi.nos redaktør Tore Neset.

Den amerikanske regjeringen har lang tradisjon for å hudflette store selskaper som får en ledende posisjon i markedet. Det er forståelig, for når en eneste aktør dominerer alt og alle, blir det vanskelig å snakke om fri konkurranse – prinsippet som ligger som et ideologisk bakteppe for USAs politikk og økonomi.

Også i dag – når selv meglere har begynt å rope på statlig kontroll og ditto redningspakker – drives det hardkjør mot store selskaper. Selskaper som det på ingen måte er synd på, og som mindre selskaper føler står i veien for dem.

Sett fra en vanlige kunders og brukeres ståsted er det imidlertid vanskelig å forstå hvorfor myndighetene er så ivrige etter å straffeforfølge de store, på vegne av de små – eller rett og slett på vegne av seg selv.

Hvorfor skal ikke Microsoft ha lov til å legge inn en nettleser, en mediespiller eller en chatteklient i operativsystemet sitt? Det får jo Apple lov til. Og alle andre små og store utfordrere på friprog-siden også.

Sagt på en annen måte: Hvorfor skulle en bilprodusent pålegges å levere kjøretøyene sine uten hjul, bare fordi de hadde kjøpt dekk- og hjulkapselleverandøren eller selv hadde startet med dekkproduksjon?

Antitrust-lovene har liten hensikt, mener digi.nos redaktør Tore Neset. Foto: Per Ervland
Antitrust-lovene har liten hensikt, mener digi.nos redaktør Tore Neset. Foto: Per Ervland Bilde: Foto: Per Ervland

Apple er objektivt sett mye verre enn Microsoft når det gjelder å stenge brukerne inne i sin verden. De kontrollerer i motsetning til Microsoft hele næringskjeden – fra maskinvare via programvare og helt ut til innholdet brukeren har tilgang til når det gjelder film og musikk.

Det har selvsagt konkurransemyndighetene fått med seg, og her er faktisk Norge i front. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon har forlangt at Apple skal åpne musikken sin mot andre mediespillere enn iPod/iPhone, og fikk sine kolleger i mange europeiske land med seg i kampen (som nå har falt i fisk på grunn av at platebransjen ikke gidder å kopibeskytte musikken sin lenger).

Dette på tross av at det bare tar noen minutter å få iTunes-filer til å spille på en Creative, Zune eller iRiver: Du brenner en CD og ripper på ny. Tungvint, men verken spesielt tidkrevende eller teknisk vanskelig. Apple oppfordrer jo til og med brukerne til å gjøre dette – som backup i fall harddisken ryker (i motsetning til hos Microsofts MSN har du ikke mulighet til å laste ned på ny).

Og se: Microsoft gjør nøyaktig det samme på nevnte MSN – helt uten at noen myndighet har ropt eller skreket. Men i musikksammenheng er de enda mindre enn Apple er i PC-sammenheng. Minoriteten slipper, mens majoriteten får blø – i tråd med antitrustprinsippet der markedslederen gjør alt galt.

Denne logikken skjønner jeg rett og slett ikke. Uansett hvor mye Microsoft måtte pushe Internet Explorer, er det nå Firefox folket velger. Og hvordan skulle de få lastet ned Firefox dersom det ikke hadde vært noen nettleser i Windows å starte med? Man kunne selvsagt lagt inn en direkte link til en ftp-server, men spørsmålet er da om ikke Microsoft hadde kommet i konflikt med uavhengige selskaper som leverer FTP-løsninger til Windows…

Microsoft måtte i forrige runde ut med nærmere fire og en halv milliard norske kroner fordi de hadde dristet seg til å legge inn mediespilleren Windows Media Player i Windows XP. Bortsett fra at EUs felleskasse ble svært mye rikere, ble selskapet tvunget til å lansere en versjon av operativsystemet uten Media Player. Denne versjonen ble naturlig nok ingen bestselger.

Da Clinton-administrasjonen anla sak mot Microsoft i 1998, konkluderte retten med at selskapet måtte deles i to. Denne avgjørelsen ble seinere omgjort. Og igjen var det penger som skiftet hender både i flere delstatsforlik og i et føderalt forlik.

Enden på visa ble den gangen som i EU-saken fire år seinere at både Microsoft og Windows fortsatte akkurat som før.

Den amerikanske antitrustlovgivningen daterer seg tilbake til 1890 og den såkalte Sherman Act. Den gangen var hensikten å hindre store selskaper å rotte seg sammen for å regulere prisene. I 1914 kom The Clayton Act, som skulle hindre dannelse av monopoler.

Lovene er utvilsomt relevante på mange områder også i dag. Men i IT-sammenheng har vi gang på gang sett at monopoler står for fall – helt uten drahjelp fra myndigheter eller rettsvesen. De veltes som oftest av små utfordrere med en genial ide, noe som jo må sies å være helt i tråd med et fungerende marked med sunn konkurranse.

IBM ble vippet av pinnen av lille Microsoft. Og Apple, som en gang var mikroskopisk på PC-fronten i forhold til Windows-verdenen, er nå i ferd med å bli en svært farlig konkurrent for Microsoft på privatmarkedet.

Alt dette mens Linux og annen fri og/eller åpen programvare er i ferd med å få solid fotfeste i bedriftsmarkedet – rett foran nesa på både Microsoft og andre aktører som så langt har levd fett på lisenspenger.

Verken myndigheter, domstoler eller negative presseoppslag har med andre ord gjort noe særlig for å rokke ved dominerende IT-selskapers posisjon. Det er brukerne og kundene som bestemmer, uansett hva kvinnene eller mann i svart kappe måtte mene.

Så hvorfor bry seg med å bruke rettsvesenet, med alt hva det fører med seg av tid og kostnader. Og hvorfor opprettholde et lovregime som i hvert fall i IT-sammenheng har gått ut på dato?

Til toppen