Hva skjedde 9. august 1995?

Å få en markedsverdi på 2 billioner dollar var en milepæl i amerikansk børshistorie. Den første som rundet den bøyen var General Electric, og de brukte 40 år på det. Internett-selskapet Netscape brukte ett minutt.

"Den Nye Økonomien oppsto 9. august 1995", skrev jeg i forrige Skråblikk med referanse til Mandels meget interessante bok "The Coming Internet Depression".

Det er selvsagt en forenkling. Den Nye Økonomien kan ikke føres tilbake til noen enkeltstående begivenhet eller dato, til det er årsakssammenhengene for komplekse. Men det er et faktum at det som skjedde den dagen fikk større betydning for den videre teknologiske og økonomiske utvikling enn noen annen begivenhet, og ble samtidig selve symbolet på "Den Nye Økonomien".

Så: Hva skjedde den dagen?

Å få en markedsverdi på 2 billioner dollar var en milepæl i amerikansk børshistorie. Den første som rundet den bøyen var General Electric, og de brukte 40 år på det.

Internett-selskapet Netscape brukte ett minutt.

Ikke verst av et selskap som var nystartet, bare hadde noen få ansatte, kun ett produkt, ikke tjente penger, - og heller ikke hadde noen idé om hvordan de kunne tjene penger i fremtiden.

Historien bak etableringen og børsnoteringen av Netscape er en studie i strategi - eller rettere - mangel på strategi. Bakgrunnen er denne:

Jim Clark - som i sin tid startet Silicon Graphics - var etter tolv år blitt lei av ikke å få gjennomslag i det firmaet han selv hadde skapt. Han ville begynne på nytt. Han ville starte et nytt dataselskap som skulle bli en minst like stor suksess som Silicon Graphics. Han ante imidlertid ikke hva og hvordan, annet enn at det skulle være basert på "fremtidens teknologi".

På avslutningsdagen i Silicon Graphics fikk han et tips om å ta kontakt med en Marc Andreessen. Clark ante ikke hvem Marc var, men fikk vite at det var en ung student som hadde laget en nettleser som het Mosaic. Denne nettleseren hadde gjort Internett mer brukervennlig.

Jim og Marc møttes, og de ble enige om å starte et nytt firma. Men hva var forretningsidéen? Jo, den skulle handle om "fremtidens teknologi". "Fremtidsteknologien" var interaktiv TV med "filmer-på-bestilling" til forbruker-markedet. Men de droppet allikevel fort den idéen - det kunne ha passet for et stort, etablert firma å selge dette inn hos de store filmselskapene, men ikke for et nyetablert selskap.

Hva skulle de da satse på? De var enige om en ting: Det skulle i hvert fall ikke være Internett. Marc hadde sine grunner: Han var lei etter jobben med å skape Mosaic. Han ville gjøre noe nytt. Og Clark var like klar: Hvem kan tjene penger på Internett?

De utarbeidet i stedet et nytt konsept: Utvikle programvare som kunne gjøre Internett til en alternativ distribusjonskanal for dataspill. De la frem en forretningsplan for dette overfor Nintendo. Nintendo var imidlertid ikke interessert.

Etter flere slike forsøk landet de på det som til sist ble kjernen i forretningsidéen til Netscape: å lage en ny og vesentlig forbedret utgave av nettleseren Mosaic. De fant også ut hvordan de skulle gjøre det: Ved å ansette samtlige i den kjernegruppen på universitetet i Illinois som sammen med Marc hadde laget Mosaic.

Det første paradokset er at bedriften ble etablert før forretningsidéen var klar. Det andre paradokset er dette: Hvem er best i stand til å lage en radikalt forbedret utgave av et produkt? De som har laget det forrige produktet, eller noen helt nye som kan se på det hele med friske øyne? Svaret var for Marc og Jim Clark opplagt, men det er ikke like opplagt for alle, og det var overhodet ingen analyse for og imot - de tok rett og slett en sjanse. Men det største paradokset av dem alle var: Hvor skulle inntektene komme fra? Internett og nettleser var "freeware", og aldri i livet om dette skulle endres, var gjengen fra Illinois enige om.

Netscape ble altså etablert uten noen forretningsidé, uten noen forretningsmodell, og uten noen klar plan for hvor inntektene skulle komme fra.

Nå ble det likevel litt inntekter. Den nye Mosaic - som kom høsten 1994 under navnet Navigator - var gratis for den menige mann, mens bedrifter måtte betale lisens. Tanken var at forbrukermarkedet skulle "presse" bedriftene til å ta ta i bruk denne teknologien.

Nettleseren var imidlertid bare en begynnelse. En tanke var å tilby bedrifter tilstedeværelse på nettet gjennom nettleseren - dette var før begrepet portal var oppfunnet. (Faktisk tenkte Jim Clark for alvor på å kjøpe opp Yahoo! på den tiden. Det var kanskje - sett i ettertid - en tabbe at de ikke gikk videre på den idéen).

Men igjen: Hvor skulle inntektene komme fra? Fra bedriftene i form av "annonse-inntekter", fra salg av informasjon til annonsørene om hvem som hadde vært innom annonseplassen, eller fra en andel av det eventuelle salget? Mulighetene var mange, ingen ble skikkelig utredet. Utviklingen gikk så hurtig at en ikke hadde tid til skikkelige vurderinger for og imot et veivalg.

Mer solid fundert var altså ikke etableringen av den bedriften som året etter skulle starte Den Nye Økonomien.

Det er dette som er det fascinerende: Strategi er noe som formes etterpå som forklaring på hva som skjedde, men handlingene og beslutningene må tas der og da - mer ut i fra intuisjon enn fra ut fra logisk, rasjonell analyse. Den konklusjon en kan trekke er: strategi er å tørre i en situasjon preget av usikkerhet.

Nå er det ikke slik at vi skal gi avkall på all akademisk teori om hvorfor noen bedrifter lykkes, og andre ikke. Ved studier av slike bedrifter vil man finne frem til trekk som beslutningstagerne selv ikke var seg bevisst når de gjorde de valg de gjorde. Og det kan vi alle lære av.

Børsnoteringen av Netscape høsten 1995 fikk "det onde øye i Seattle" - ett av de mange elskverdige karakteristikkene Jim Clark har av Microsoft og Bill Gates - til å våkne. Microsoft kastet seg rundt i løpet av et halvt år og "omfavnet" Internett - nesten bokstavelig talt -, og begynte å konkurrere med Netscape om nettleser-markedet.

Lille David hadde utfordret store Goliat. Dette startet den spiralen som Mandel kaller kjernen i Den Nye Økonomien: Et lite innovativt firma med betydelig kapital tvinger den etablerte aktøren til å utvikle nye, innovative produkter.

Til toppen