Spørsmålet i tittelen kan indirekte overføres til en identifisert begrensning som ligger innen software-utvikling for banknæringen, og i de fleste andre systemløsninger som har med pengetransaksjoner å gjøre. For alle gode nordmenn og bedrifter som har brukt norske banktjenester versus det man har her i USA, så blir det ganske åpenbart at norske bankløsninger ligger langt, langt foran.
Her en dag satt jeg på fergen hjem fra jobb med utsikt til Golden Gate og den lille hyggelige øya midt i bukten her som Al Capone tilbrakte sine beste år på - og som de lokale indianerne betrakter som sitt hellige lille landområde.
Jeg kom i hyggelig passiar med en finansiell obligasjonsmegler basert i San Francisco. Mannen, som har en norsk mor, var veldig interessert i Norge, men hadde åpenbart brukt heller liten tid på Facts of Norway som gis ut på mitt tidligere arbeidssted - Det norske konsulat i 20 California St.
I løpet av en forøvrig svært hyggelig samtale, kom spørsmålet: "Hva slags dollar bruker dere i Norge?".
Spørsmålet kan indirekte overføres til en identifisert begrensning som ligger innen programvareutvikling for banknæringen og i de fleste andre løsninger som har med penger å gjøre her borte. En av våre medarbeidere her i Silicon Valley, en inder ved navn Joe Singh, er utdannet i USA og arbeider med løsninger mot finansindustrien lokalt. Han og noen andre hos oss fikk nylig plassert et utmerket fremtidsrettet (og norsk) system for strategisk selektiv informasjonsinnhenting i en lokal bank.
Systemet viser seg så langt å være meget godt mottatt, og Joe sendte meg et notat som jeg skal gjøre mitt beste for å formidle essensen av. Notatet omhandler hva lokale Silicon Valley-banker etter hans oppfatning trenger av cash management-løsninger. For alle gode nordmenn og bedrifter som har brukt norske banktjenester versus det man har her i USA, så blir det ganske åpenbart at norske bankløsninger ligger langt, langt foran.
Mange USA-eide og utenlandske banker opererer med base her i San Francisco Bay Area. De har igjen internasjonale bedrifter på kundlisten fra både Asia og Europa. Kollega Joe hevder at det meste av programvaren disse bankene har fått installert, stammer fra ulike USA-baserte systemleverandører. Disse løsningene er naturlig nok basert på hvordan ting fungerer her i USA, og kun med dollar som transaksjonsvaluta. Det er også oftere regelen enn unntaket at de ulike systemene til den internasjonale divisjonen i banken og US-operasjonen ikke kommuniserer elektronisk med hverandre...
Joe, hjelper oss litt og definerer helt konkrete løsninger som bankene ser etter. Bankkundene er avhengig av på egenhånd å samle "cashflow statements" direkte fra sine banker og filialer rundt omkring - det være seg internasjonalt så vel som i den lokale "dollar" som det aktuelle landet måtte operere i. Dette gjelder også for investeringer, hedging-størrelser og andre verdistørrelser. Dette er en komplisert operasjon og ganske så ineffektivt. Browser-baserte løsninger som konsoliderer tallene og regner valuta automatisk, er løsninger som kan effektivisere denne operasjonen og er kritisk som styringsverktøy.
Lokale banker har store utfordringer med integrasjonen av en mengde ulike elektroniske cash-leveransesystemer. Utfordringen er å få integrert kunders ulike konti fra egne og andre filialer inn i en konsolidert størrelse.
På lokalt nivå her i Bay Area eksisterer det i enkelttilfeller - fremdeles ifølge Joe - opptil 15 ulike cash-leveransesystemer for å få til dette. Når du så legger til internasjonale transaksjoner og filialer, med ulike valuta-verdier, blir det ytterligere komplisert. Norske utviklere av cash management-systemer har allerede valutakonsolideringstabeller innebygget og burde være prima for å utnytte denne muligheten.
Markedet her på vestkysten av USA er alltid åpne for gode løsninger som løser definerte og målbare problemer og hvor det på forhånd kan beregnes ROI (Return on Investment). Løsningen må selges, leveres og pakkes inn slik man forventer her i USA, og at det finnes "proof of concept".
Dette "lille" segmentet for cash management-systemer hevder Joe er verdt mange hundre millioner dollar bare her i Bay Area.
Norge kunne til og med få litt gratisreklame hvis en fikk til dette og legger litt innsats i PR-kommunikasjonen av at slike ting faktisk produseres i vårt lille land. Dette er det ikke nødvendig å bruke tid på før løsningen er installert og i bruk og kunden her er fornøyd. Vi kan rope og skrike at vi har slike løsninger hundrevis av ganger til en amerikaner, men de kommer uansett ikke til oss på egenhånd. Vi må brøyte vei og bevise at vi har noe å selge, noe som er bedre enn det de har selv, som de attpåtil kan tjene penger på og som kan bekreftes virker hos en annen kunde.
Helst en amerikansk.
