– Kvanteteknologi forventes å endre samfunnet vårt på mange måter de neste ti årene. Da må vi ha folk som både kan utvikle og forstå denne teknologien, sier Rebekka Borsch i NHO.
Utviklingen i kvanteteknologi gjør store fremskritt, påpeker hun. Vi nærmer oss bruk innen energi, finans, medisin, sensorer, forsvar og kommunikasjon, samt optimering og styring av komplekse systemer innenfor data og prosesser.
– Teknologien forventes dessuten å få stor betydning også innenfor bioteknologi og videre utvikling av kunstig intelligens. Det betyr at vi vil trenge kvantekompetanse innenfor mange ulike sektorer og bransjer, sier Borsch, som er avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon.
– Kvanteteknologer vil trengs hos banker og forsikringsselskaper. Også innenfor telekommunikasjon, energisektoren, i helsesystemet og ikke minst i akademia. Også industrien vil trenge kompetanse på kvanteteknologi, for eksempel innen maritim industri og forsvarsindustri, sier hun.
Sammen med elleve norske selskaper har NHO signert en erklæring hvor de lover å satse på forskning og innovasjon på kunstig intelligens (KI) og kvanteteknologi. «To teknologier som kommer til å være avgjørende for Norges produktivitet, sikkerhet og verdiskaping fremover», skriver NHO om satsingen.
Kongsberg ser et taktskifte
Et av selskapene som har signert, er Kongsberg-Gruppen.
– Vi ser et taktskifte nå, med økte muligheter for konkret bruk basert på kvantemekaniske fenomen som sammenfiltring og superposisjon, sier Ellen D. Tuset i Kongsberg Discovery.
Hun forteller at de mest åpenbare bruksområdene for Kongsberg vil være innen kvantesensorteknologi for overvåking og navigasjon. Dette gjelder både over og under vann. I tillegg kikker de på sikker kommunikasjon og muligheten for avansert analyse og simulering basert på kvantealgoritmer.
– Vi har først og fremst behov for kandidater som er interessert i å tette gapet mellom de som forstår anvendelsen og de som forstår den grunnleggende fysikken og matematikken, sier Tuset.
Innen forskning og innovasjon brukes gjerne skalaen TRL, Technology Readiness Level, for å vurdere modenheten til en teknologi. Tuset påpeker at det er lang vei fra TRL 1, som betyr at fenomenet er forstått og beskrevet, til TRL 7 – som er når en prototyp er demonstrert i operativt miljø.
– Innen kvanteteknologi er det behov for å løfte oss raskt fra TRL1 til TRL7. Da må vi ha kandidater med relevant kunnskap og kompetanse, sier hun.
– Norge trenger flere kandidater med fysikk og kvantebakgrunn. Både for å akselerere forskningen, bli gründere og ta forskningen med seg ut i startups, men også for å jobbe i de etablerte bedriftene med å ta i bruk de nye sensorene eller algoritmene. Eller ta i bruk materialene i praktiske anvendelser til det beste for samfunnet, mener Tuset, som også sitter i styret til nettverket Norsk kvanteklynge.
Forskningsministeren: – Et skikkelig teknologibudsjett
IBM: Enorme forventninger
Lars Nordbryhn i IBM er særlig opptatt av kvantedatamaskiner, som han sier er et område fullt av oppdagelser.
– Vi er veldig nær å løse de første praktiske problemene – og det blir bare starten. Når vi først får skalert opp, kan kvantedatamaskiner sprenge grenser for hva beregningsteknologi kan få til, sier han.
Nordbryhn peker på at kvanteberegning er så annerledes enn klassiske metoder at vi må tenke helt nytt rundt hvordan vi angriper problemene.
– For å lykkes må vi ha et bredt samarbeid: Matematikere og fysikere som bygger algoritmene, informatikere som utvikler plattformene, og industrien som finner de mest nyttige anvendelsene, sier han.
Kvantedatamaskiner er det vi kaller en muliggjørende teknologi. Det betyr at selve maskinen ikke er målet. Det viktige er hva den gjør mulig. Her er forventningene enorme.
– Kvanteberegninger kan endre spillereglene i mange industrier. Vi er fortsatt bare i starten av å oppdage alle anvendelsene, sier Norbryhn.
Han mener det er åpenbart at kvanteberegning vil få betydning for kjemi- og prosessindustri og farmasi. Mange av disse områdene påvirker også karbonavtrykk og utslipp. Det er også interessant for finans, transport og logistikk.
– Men det handler ikke bare om å ta teknologien i bruk – det handler om å forstå den. Vurderingen av om kvantedatamaskiner er relevant eller disruptivt for en bransje, krever kompetanse. Derfor mener jeg alle næringer bør ha grunnleggende kunnskap om hva kvanteberegning kan gjøre, sier han.
FFI advarer mot hype
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) arbeider både med studier, utvikling og bruk av kvantesensorer og skal kunne gi Forsvaret og forsvarssektoren råd om oppkommende spørsmål innen kvanteteknologi.
– Tenk deg en ubåt som kan navigere presist i ukevis under vann, et sensorsystem som finner underjordiske tunneler eller et krypteringssystem så sikkert at det er umulig å knekke, sa Gunnar Rustad ved FFI i podkasten Kort forklart.
Samtidig peker han på at det er en betydelig hype rundt temaet kvanteteknologi nå. Mange aktører har ulik grad av seriøsitet, men med et felles mål om finansiering.
– Det krever kompetanse for å skille realiteter og reelt potensial fra tomme løfter, slik at riktige beslutninger om anskaffelser, investeringer og utvikling tas, sier Rustad.
Han forteller at FFI allerede har ansatt meget dyktige forskere innen fagfeltet og sannsynligvis vil ansette flere i årene som kommer.
Sintef: Svært interessant
Forskningsinstituttet Sintef jobber både med innovasjon i eksisterende bedrifter og bidrar til etablering av nye basert på forskning.
– Innen kvanteteknologi har vi aktivitet på fire områder: Algoritmer for kvantedatamaskiner, kvantekommunikasjon, kvantematerialer og kvantesensorer, sier forskningssjef Mats Carlin i Sintef Digital.
– Vi jobber tett sammen med blant andre UiO og Justervesenet med sensorer som har potensial for å bli ekstremt følsomme. Det kan revolusjonere måleteknologien i mange ulike sensorer, noe som er svært interessant for norsk sensorindustri, sier han.
Carlin forteller at Sintef også er med i den europeiske pilotlinjen på kvantefotonikk – kvanteteknologi som utnytter lyspartikler – og deltar i flere nye kvantesentre, også det på sensorer som er ledet av Universitetet i Oslo (UiO).
– Dette er et spennende tillegg til den store aktiviteten vi allerede i dag har innen forskning, utvikling og produksjon av sensormikrobrikker på Minalab, men også for å bygge sensorsystemer basert på kvantemekaniske prinsipper, sier han.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Satser på nye kvantestudier: – Sier seg selv at kompetansen blir ettertraktet
