BEDRIFTSTEKNOLOGI

Hvem overlever IP-telefoni?

Stadig flere teleoperatører lanserer sine planer om å tilby IP-telefoni i en eller annen form, vel vitende om at slike tjenester vil kannibalisere tradisjonelle svitsjbaserte teletjenester og ikke minst inntekter.

Frode Eriksen
28. apr. 1998 - 08:30

"Spillereglene er endret. Det er bedre å være med på å endre reglene enn å vente til de blir umulige å følge. Det er bedre å skape sin egen fremtid enn å vente på hva som skal skje."

Slik formulerer Björn Norrbom seg når han blir spurt om Telia Light har noe for seg så lenge selskapet har et styre bestående av representanter fra tradisjonell telekom. Norrbom er satt til å lede Telia Light, et selskap som er opprettet for å lede Telia på vei inn en ny virkelighet der IP-telefoni skal sørge for markedsandeler og arbeidsplasser.

Telia er ikke alene. Vårt hjemlige Telenor er med, sammen med selskap som AT&T og ikke minst Deutsche Telekom (DT), som har satset enorme ressurser på det vi kaller IP-telefoni. Ron Sommer, mener IP-telefoni ikke må ses på som et alternativ til tradisjonell svitsjbasert telefoni, men som et tillegg. Sommer har som leder av europas største telekomoperatør bestemt at DT skal være med å forme spillereglene på det nye telekomkartet. Der skal IP-telefoni først og fremst brukes for å nå nye grupper med telefonbrukere, som kanskje ikke er like avhengige av 100 prosent god kvalitet på samtalen, så lenge det koster mye mindre enn normalt.

Det er nettopp de tradisjonelle telekomaktørenes tilnærming til den nye teknologien som avgjør om de vil overleve det gamle spillets nye regler eller om de sakte med sikkert ender på bransjens hvilehjem .

IP-telefoni representerer ikke bare gamle tjenester med ny teknologi. Det følger også nye tjenester med den nye teknologien, tjenester som skal kunne gjøre det mulig for telekomoperatørene og tjene penger, selv om prisen per samtaleminutt reduseres dramatisk som følge av IP-telefoni.

Dagens telekomoperatører - i hvert fall de europeiske - stammer fra miljø der entreprenørvirksomhet og gründerånd ikke er spesielt fremtredende. Nettopp nå, når spillereglene er ferd med å endre seg, har disse mastodontene av noen organisasjoner en unik mulighet til å gjøre noe med det.

Telenorsjef Tormod Hermansen har for så vidt erkjent dette ved å konstatere ved flere anledninger at selskapet vil hente en fjerdedel av omsetningen om tre-fire år fra produkter og tjenester som selskapet i dag ikke vet hva er.

Det er for tidlig å si hvor mye IP-telefoni alene vil ta fra dagens tradisjonelle svitsjede telefontjenester. Prognosene er mange. En rapport fra Action Information Services (AIS) forteller at tradisjonelle telekomoperatører i løpet av fem år vil miste en omsetning tilsvarende vel 60 milliarder kroner ved overgang fra faks og taletelefoni til IP-baserte tjenester.

Flere av de tradisjonelle telekomoperatørene gir avdelinger i sin egen organisasjon frie hender til å utvikle IP-telefoni til tjenester og produkter, nettopp fordi teknologien ikke blir sett på som noe annet. Når Telia oppretter et eget datterselskap som får frie hender til å utvikle IP-tjenester, er det en erkjennelse av at det er innenfor slike organisasjoner en finner fremtidens Telia, eller for den saks skyld hvilket som helst annet selskap. Det er i slike knoppskytninger en kan ende opp med å finne neste årtusens viktigste inntektskilde.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.