Hvorfor du skal si nei til outsourcing

IT-gründer Shahzad Rana har forhandlet med indiske Wipro. Her er listen hans over hvorfor du bør takke nei:

IT-gründer Shahzad Rana, som er født i Pakistan, kaster seg nå inn i debatten om outsourcing til India. Rana er gründer og daglig leder i Sharepoint og har forhandlet med Wipro, Indias største outsourcingsselskap. Dette har han gjort på vegne av et av Norges største selskaper med virksomhet over hele kloden.

Forhandlingene og hva han har lært gjennom prosjektet får han til å ta en knallhardt oppgjør med flytting av programvare-utvikling til India.

Rana vil ikke navngi selskapet han jobber for, men hans hovedkonklusjon er klar: Selv ikke bare rent pengemessig er det lønnsomt å flytte utvikling til India – og i tillegg kommer en rekke andre problemer.

For Rana avslører tall som nok overrasker mange: Alt for mange sjekker månedslønnen til en indisk programmerer som kanskje ligger på 3000 kroner og begynner sine planer med dette. Men de store indiske aktørene beregner seg utrolige marginer. Wipro forlangte hele 350 kroner i timelønn for folkene de skulle leie ut til det store norske selskapet. Med fulltids bruk av en Wipro-ansatt gir dette en årspris på 616.000 kroner.

Men Rana mener at effektiv timepris er langt over dette når du sammenligner med en norsk programmerer. Rana vet hva han snakker – han har startet konsulentselskapet Win.HLP og Sharepoint på rullebladet og har blant annet vært leid inn av Microsoft for å kurse norske programmere på deres nye verktøy.

Men først påpeker han et annet stort og like ukjent problem:

- Hyrer du inn et vestlig konsulentselskap til en jobb, har de et ansvar for frister og erstatningsansvar. Det har ikke Wipro og de andre indiske outsoucingsselskapene – de hyrer bare ut folkene til norske kunder.

- De kaller seg ikke konsulentselskaper – de sier service-organisasjon. Det er du som kunde som er arbeidsgiver og du sitter med alt ansvaret selv, påpeker Rana.

Det eksisterer mange påstander om utfordringer med å sette ut IT-jobber til India, blant annet kulturkonflikter og at du må ha mye IT-kompetanse selv, men for første gang har digi.no snakket med noen som konkretiserer dette. Her er noen av de andre utfordringene Rana lister opp etter sine erfaringer med Wipro:

  • Indiske programmerere er svært flinke på vanlig programmering, men dårlig på moderne arkitektur og grensesnitt. Dette skyldes delvis av at de eksponeres for lite IT-systemer i sin hverdag, for eksempel nettbank, noe Wipro innrømmet selv, forteller Rana.
  • Indiske arbeidskraft er billig og kulturen er veldig orientert mot ”sett på flere folk”-tankegangen. Dette gjør at prosjekter som skulle vært programmet med en felles base, stykkes opp i delprosjekter som når de er ferdig ikke kommuniserer med hverandre. Hadde man laget kjerne først, hadde man spart mye tid og penger, påpeker Rana.
  • Vanen de har med å kaste på masse arbeidskraft gjør at det ikke er noen kultur på å bruke standardprodukter og kommersielle delsystemer. Man programmerer IT-systemer fra topp til bunn selv slik man gjorde tidlig på 90-tallet i Norge. Rana har selv sett et egenprogrammert system han mener man kunne unngått ved å kjøpe Microsoft Biztalk-serveren.
  • Indisk kultur preges fremdeles sterkt av kastesystemet og å være sjef er svært prestisjefullt. Det fører til to ting: Det ene er at utviklerne du leier inn aldri vil motsi deg eller komme med forslag om forbedringer som står i strid med dine forslag. Dette øker risikoen og det er dette som gjør at du selv må ha så mye kompetanse – du må planlegge og treffe alle valg selv.
  • Kulturen gir også et annet konkret utslag som Rana selv har opplevd: Du må ikke stille ledende spørsmål som setter den som svarer i forlegenhet. Du kan ikke forklare noe og spørre ”Skjønner du”. Da får du alltid ja, slik er kulturen i veldig mange ikke-vestlige land, inkludert India.
  • Det er langt til India, påpeker Rana, og så lenge du ikke sitter der nede selv aner du ikke noe om hvem som faktisk jobber på prosjektet ditt. Indisk IT-industri sliter med veldig høy turnover av ansatte sammenlignet med vestlige selskaper, det har Gartner tidligere advart mot.

Til sammen mener Rana at disse faktorene skaper en mye lavere effektivitet.

- For IT-selskaper som setter opp en fast avdeling i India og gjør programmeringen av selve modulene der, kan India være et lurt valg. Slike selskaper har IT-kompentanse og fast behov for hjelp som gjør at de kan opprette en egen avdeling, påpeker Rana.

Totalkostnaden gjør at det for de fleste vanlige selskaper er billigere og mindre risikabelt å leie norske programmere.

- Norsk IT-bransjen har vært nødt til å bli utrolig effektive og norske selskaper påtar seg totalansvar, konkluderer Rana.

Til toppen