Hvorfor norske politikere aldri kommer seg til månen

Under den første partilederdebatten om IT-Norges fremtid ble ikke næringsminister Grete Knudsens eNorge-plan nevnt med et eneste ord. Absolutt ingen tok "eNorge" i sin munn. Mon tro om ikke det er et jærtegn for regjeringens IT-politikk?

Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen leverte en begredelig forestilling da han skulle fronte Arbeiderpartiets politikk om nyskapning og rammevilkår for IT-bransjen og de nye næringene under First Tuesdays partiledermøte i Oslo Konserthus mandag.

Da Grete Knudsen inntok Nærings- og handelsdepartementets lokaler i Regjeringskvartalet våren 2000, gjorde hun like gjerne hele departementet om til et IT-departement, og begynte å kalle seg selv for e-minister.

Da IT-politikken skulle tas opp til diskusjon i First Tuesdays rammer, viste det seg at Knudsens planer er forvitret.

Ikke én gang ble ordet eNorge nevnt. Og årsaken er åpenbar: Man diskuterer ikke gleden ved å bruke Internett eller hvor flink vi er i Norge til å ta i bruk ny teknologi. Man diskuterer det som er viktig: Hvordan man kan stimulere til nyskapning og ny industri ved nettopp bruke IT som en aggregator.

Altså næringsrettet IT-politikk.

Og dét er dessverre ikke tema for næringsminister Knudsens eNorge-plan.

Det er grunn til å bekymre seg for Arbeiderpartiet, som selv mener de er ansvarlige, men som til de grader neglisjerer den nye nettverksøkonomien. Det beste eksempelet var da finansminister mente at flere barnehageplasser ville skape et bedre klima for nyskapning og nyetablering innen denne næringen.

I en perifér sammenheng har forsåvidt Schjøtt-Pedersen rett, men uttalelsen høstet uansett spredt latter fra salen.

Finansministeren hevdet også at Norge ligger helt i toppen hva Den Nye Økonomien angår. Det er mulig Karl Eirik Schjøtt-Pedersen gjorde dette mot bedre vitende, for eksempel at han la til grunn det faktum at Norge og Sverige topper den såkalte Information Society Index. For hva sier egentlig denne undersøkelsen? Jo, den baserer seg på følgende fire kriterier:

  • Hvor mange datamaskiner det er i private hjem, skoler og i arbeidslivet.
  • Tilgang på telefon, radio, TV og faks.
  • Utdanning, pressefrihet og sivile rettigheter.
  • Tilgang til Internett i privat, offentlig og arbeidsmessig arena, samt bruk av e-handel.

Den sier ingen ting om hvor flinke vi er til å bruke ny teknologi til å skape nye verdier, verdier vi skal høste av når oljen tar slutt. Den sier ingen ting om hvor flinke vi er til å skape grobunn for vekst.

Det sier derimot en fersk OECD-rapport mer om - en rapport som gir Norge elendige karakterer i Den Nye Økonomien, og som sier at vi må skjerpe oss.

Slik sett var det intet mer enn symptomatisk at Arbeiderpartiets debattanter ikke sa et ord om næringsrettet IT-politikk under mandagens IT-folkemøte. Regjeringspartiet skjuler seg bak sin mye omtalte, men akk så lite ambisiøse eNorge- plan.

Men mangelen på visjoner for IKT-nasjonen Norge gjelder ikke bare i Arbeiderpartiet. Norske politikere later til å lide av en generell vegring for visjoner. Det motsatte har vært tilfelle for våre nordiske naboer: I Finland og Sverige satset man på begynnelsen av 90-tallet enorme ressurser på utdanning og forskning fordi man satt med forståelsen av at kompetanseheving er den viktigste kilden til ny verdiskapning. Et annet eksempel er Irland som valgte å kutte skattene drastisk for å fasilitere for IT-utvikling, nyetablering og vekst.

Felles for de tre eksemplene er at disse nasjonene har etablert et kraftig næringsliv og en grobunn for videre vekst. Og de har hatt visjoner som har vært særdeles ambisiøse.

Norske politikere kan ikke beskyldes for det samme. Der synes hovedtesen å være at vi skal bli like gode som alle andre, ikke bedre.

Statssekretær Tore O. Sandvik er "eKoordinator" i Nærings og handelsdepartementet. Han tok en gang den tidligere amerikanske presidenten John F. Kennedys ord i munn: Ikke spør hva staten skal gjøre for deg, men hva du kan gjøre for staten.

Han burde sagt - fritt etter Kennedy: - Norge skal være på månen innen dette tiåret - koste hva det koste vil.

Godt IT-valg.

Til toppen