Norge skal innføre et nytt EU-direktiv om elektronisk kommunikasjon. Samferdelsdepartementet har sendt lovforslaget ut på høring og sjef for Politets Overvåkningstjeneste, Per Sefland, er svært kritisk. Han mener departementet ikke har tenkt på elektroniske spor i forslaget.
Sefland er spesielt opptatt av muligheten til å kunne hente fram gamle telefonutskrifter, sendt elektronisk post og internettrafikk. I lovforslaget fra departementet ønsker man å slette eller anonymisere trafikkdata så snart kommunikasjonen er brutt. Sefland mener imidlertid dette vil medføre at politiets mulighet til å innhente slik informasjon vil bli illusorisk.
PST ønsker at teleselskapene må lagre informasjonen i minst ett år, men helst tre til fem, skrev Dagsavisen nylig.
Får Sefland det som han vil, må Internett-leverandører som Telenor og Tele2 gjøre store investeringer. Telenor er den desidert største og digi.no spurte derfor selskapet om hva forslaget vil medføre for dem.
Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor Plus forteller at Telenor i dag bare lagrer informasjon om hvor lenge brukerne er pålogget slik at regningene blir riktige. Slike data lagres i 3-5 måneder.
- Bare å lagre IP-adressene til våre vel 900.000 Internett-brukere ville sprenge lagringskapasiteten vi har i løpet av noen timer, forteller Lessum til digi.no.
Fordi Telenor ikke logger slikt i dag, vil ikke Lessum gjette på hvor stort datavolumet for eksempel én dag med lagring av alle IP-adresser ville skape.
- Telenors holdning er at kravet om selv et års lagring blir umulig å håndheve uten meget store investeringer, sier Lessum til digi.no. I forslaget fra Justisdepartementet er kostnadsspørsmålet overhodet ikke berørt. Her er det mange avklaringer som må til før en endelig konklusjon foreligger.
Lessum forteller at Telenor arbeider med å se på konsekvensene av en lagring av denne type data over så lang tid.
