Historien er full av børsbobler, og Internet-kollapsen vil inngå som en av de største børsfiaskoene i amerikansk historie. Og nå har trenden for lengst også etablert i Europa og Norge.
Hva var det som fikk blant annet Nasdaq til å stige 89 prosent i 1999, den største stigningen på noe aksjemarked i USAs historie, for senere å falle 50 prosent året etter?
I etterpåklokskapens lys er det lett å se hva som gikk galt: Det var en enorm tilførsel av likviditet til IT- og internettsektoren som selskapene brukte til spinkle forretningsmodeller. Men hvorfor ble det investert i så mange selskaper som hadde så vage ideer om hvordan de skulle tjene penger?
Den mest nærliggende årsaken er at investorer kjøpte nesten hva som helst i selskaper som drev med noe innen Internett. Alle ville ha en bit av Det Neste Store da Internett-manien startet i 1997. På den tiden var det få selskaper i bransjen, tilbudet lite og appetitten stor:
Det handler om tilbud og etterspørsel. Vanskeligere er det ikke. I ettertid kan vi fastslå at mange investerte med bind for øynene. Selv om selskapene allerede hadde finansiert driften gjennom emisjoner, fortsatte aksjekursene å stige og stige. Til sammen var det flere faktorer som gjorde at etterspørselen etter aksjene nådde astronomiske høyder.
De som startet internettselskaper i 1997 møtte et marked med stor etterspørsel. Yahoo! Inc gikk på børs i 1996, Amazon.com i 1997 og E*Trade i 1996.
Ifølge CNNfn klarte web-selskaper å skaffe én milliard dollar i egenkapital i de 34 børsintroduksjonene i 1997, to milliarder for de 45 introduksjonene gjort året etter før det virkelig eksploderte i 1999 med 24 milliarder dollar til 242 børsintroduksjoner.
Tabellen nedenfor summerer emisjonsbeløpene per emisjon (alle beløp i millioner dollar):
| Emisjonsbeløp | Snitt per emisjon | Antall emisjoner | |
| 1997 | 1 030 | 30 | 34 |
| 1998 | 2 061 | 46 | 45 |
| 1999 | 24 100 | 83 | 292 |
| 2000 | 16 521 | 109 | 151 |
| Totalt | 43 712 | I/A | 522 |
Kilde:Commscan
(En liten trøst til dem som har vært med hele veien i de 34 første introduksjonene: Aksjekursen nå er fortsatt 330 prosent høyere enn emisjonskursen for tre år siden.)
Internettaksjene utviklet seg etter hvert til å bli et pyramidespill. Alle hadde interesse av at aksjekursene skulle stige videre. Meglerhus har for eksempel stor interesse av at aksjekursen stiger etter at et selskap er tatt på børs. Da er det mye enklere å emittere nye aksjer til neste selskap som skal på børs. Marginen som meglerhusene tar for å emittere penger er forholdsvis høy og gir klekkelig bonus for dem i corporate-avdelingen.
Ofte satt de største eierne internt i selskapet. Gründere og opsjonsprogrammer gjorde at millionærer ble produsert på løpende bånd og disse reiste land og strand rundt for å profetere deres suksesshistorie. Hvem lar seg ikke lokke av slikt? Og hvor strålende ville det ikke bli når selskapene ville tjene penger langt inn i fremtiden?
Gründerne satt på store eierposter i hvert selskap og små deler av selskapene var tilgjengelige for almennheten. Dette betyr at få aksjer var fritt omsettelige. Når vi vet at mange av selskapene var relativt små, så måtte dette medføre press på aksjekursen når "alle" skulle ha aksjer.
Etter hvert som aksjekursene steg, ble flere store fond "tvunget" til å investere i internettselskapene. Investorer trakk penger ut av fond som var undervektet i IT- og internettsektoren og satte heller penger inn i fond som var rettet mot denne sektoren. Janus, et av de raskest voksende fond i 1999 og første kvartal 2000, fikk nesten kastet penger etter seg, og disse pengene ble selvfølgelig kanalisert til IT-sektoren. Dette er en spiral som det er vanskelig å komme ut av - såfremt ikke markedet kollapser. Oppgang avler etterspørsel.
Mediene hadde også stor egeninteresse av å dekke begivenhetene i sektoren. Internett-aksjer var det hotteste som noensinne hadde vært på aksjemarkedet. Dette fikk en hvilken som helst skolelærer til å føle seg som aksjeekspert. Så lenge allting gikk opp var alle aksjeeksperter. Dette skapte en voldsom - og innbringende - interesse for finansmediene. Ifølge danske Jyllandsposten hadde TV-stasjonen CNBC, en nisjeoperatør som sender utelukkende finansnyheter, flere TV-seere enn nyhetskanalen CNN i første kvartal i år.
Så i mars var glorien plutselig borte. Pyramidespillet var over og viste igjen at aksjemarkedet "overshoots". Etterspørselen etter Internett-aksjer avtok og Bloombergs internettindeks har falt mer enn 70 prosent siden den gang og mer enn 16 000 milliarder kroner er som blåst vekk, bare i USA.
Klassikeren "Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds", skrevet av Charles Mackay i 1841, viser at lite er forskjellig fra dagens og datidens markeder. Menneskets natur forandrer seg sakte og dagens massesuggesjon fortsetter å prege aksjemarkedet. Det eneste forskjellige fra 1800-tallet er at slike manier sprer seg raskere på grunn av dagens raske kommunikasjonsmidler.
- Det er lite som skiller fortiden fra fremtiden på aksjemarkedet. Investorer er manisk-depressive. Når alt er bra, så vil alt tolkes som halvfulle glass uansett hva selskapene måtte gjøre. Når investorene er depressive, vil alt tolkes som halvtomme glass, sa Andy Grove, styreformann i Intel Corporation til Fortune i november.
