I fremtiden kan en artikkel på nett koste deg ti kroner

Ville du brukt mobiltelefonen din, sendt en melding til "mPay" og betalt ti kroner for en kode du taster inn for å få tilgang til denne artikkelen? (Da ender kun fem kroner på internettavisens konto).

Folk er vant til at innhold på Internett er gratis, men for flere innholdsleverandører har dette skapt et inntektsproblem. Mange aktører har diskutert mulighetene for å ta seg betalt for ulike tjenester, og hvordan man i tilfelle skal organisere betalingen.

Det finnes også selskaper som sitter på tjenester og verktøy som per i dag ikke er tilgjengelige for brukerne fordi betalingsmodellen mangler, og de ikke vil gi bort slike verdier gratis.

Nå hevder den norske mobiltjenestebedriften InfoGate at de har funnet en revolusjonerende løsning på dette.

Martin Wardenær - en av de to som grunnla selskapet på sensommeren i fjor - er ansvarlig for utviklingen av alle konseptene. Han mener InfoGate allerede har en relativt "fet" portefølje av tjenester, inkludert noen som blir lansert senere i år.


Nå lanserer selskapet "mPay". Dette er en betalingsløsning for småbeløp (inntil ti kroner) som gjør det mulig å kjøpe innhold på Internett via en vanlig mobiltelefon.

Det fungerer slik at man ved å sende en kort SMS-melding fra telefonen sin, straks mottar en kode i retur. Denne koden kan deretter brukes på Internett som en slags "polett" til å få tilgang til innhold og tjenester. Wardenær kaller det web-valuta. Man får en kode med en viss verdi, og kan benytte denne på alle de tjenestene som har knyttet avtale med InfoGate om mPay-løsningen .

- Dette konseptet gjør omsider formidling av innhold på Internett til en forretningsmodell med substans og åpner for at mange innholdsleverandører nå kan tilby flere og bedre digitale produkter og tjenester på web, enten det er nyheter, nedlasting av musikk eller tilgang til brukersupport og rådgivning, mener Wardenær.

Han forteller at mPay er et av de prosjektene de har jobbet med siden starten. - Det har vært frustrerende at teleoperatørene ikke ga oss muligheten til å ta betalt for internettinnhold på samme måte som vanlige SMS-tjenester, sier han til digitoday.no.

Men nå har altså teleselskapene gitt klarsignal til InfoGate. Det skjedde for et par uker siden, og taket Telenor og NetCom har satt, er ti kroner. At det settes et lavt tak på disse tjenestene, synes InfoGate forsåvidt er greit, selv om de gjerne ser at grensen etterhvert blir økt noe.

- Dersom Telenor hadde gitt oss mulighet og vi kunne økt beløpet betraktelig, ville vi konkurrert med andre betalingsløsninger, og det er vi ikke interessert i, sier Wardenær. Han trives i den mikrofaktureringsrollen firmaet nå har plassert seg i.

Det finnes en rekke tjenester det kunne vært aktuelt å ta seg betalt for.

Wardenær nevner i fleng: leksikon, ulike tester, kalkulatorer, kredittsjekk, søkemotorer, support, rådgivning, helsespørsmål, oppgradering av programvare, shareware, oppskrifter, magasiner, blader, tips, blanketter, katalog-oppslagstjenester, online-spill, verktøy for taksering av båter..... Kort oppsummert kan man si det det gjelder alt som kan porsjoneres i små informasjonsmengder.

- Folk vil ikke abonnere. Internett er et impulsivt medium, sier Wardenær og tror nettopp dette er en faktor som gjør at mPay kan lykkes.

Forretningsmodellen ser, ifølge Wardenær, slik ut: Siden alle produktene som selges på denne måten er digitale, er det ingen kostnader forbundet med emballasje, logistikk og distribusjon. Det er for eksempel mulig å selge en MP3-låt til en mye lavere pris enn det man betaler for en fysisk CD-single. Det koster innholdsleverandøren det samme om innholdet lastes ned én gang eller tusen ganger. Tilgjengeligheten og småkostnader for sluttbrukerne gjør at det er volumet som skaper inntekter for innholdsleverandøren. Hver gang en mPay-kode blir brukt i hos en innholdsleverandør på nettet blir dette registrert av InfoGate, og innholdsleverandøren mottar månedlig en avregning i henhold til hvor mye som er solgt gjennom dette systemet.

Rammebetingelsene for den økonomiske fordelingsmodellen er gitt av teleoperatørene. Hvis for eksempel en person vil kjøpe et elektronisk postkort til ti kroner, kan man trekke fra to kroner i moms og ca. 2,50 kroner til teleoperatøren (avhengig av om det er NetCom eller Telenor, og (for NetComs del) om det er kontantkortkunder eller "vanlige" abonnenter som betaler via telefonregningen). Da er det ca. 5,50 kroner igjen. Av dette tar InfoGate 15 prosent. Det vil si at innholdsleverandøren netto sitter igjen med omkring 4 - 5 kroner av en tjeneste de velger å selge for ti kroner.

Wardenær tror ikke det skal være så vanskelig å 'venne' nordmenn til å betale for tjenester på Internett på denne måten , i og med at man allerede er vant til å betale for ulike underholdningstjenester på SMS.

Til toppen