Kanskje like greit å få det overstått: Faktum er at datoen 09.09.99 er en av de mest standhaftige myter om år 2000-problemet som kan dementeres med det samme.
Nesten.
For myten er ikke noen enhjørning - den er ikke 100 prosent oppdiktet - men i beste fall betydelig overdrevet.
Kort sagt: Morgendagens forventede datatrøbbel vil knapt merkes av de fleste av oss.
For skal vi tro analytiker Andy Kyte i Gartner Group - og det kan vi nok trygt gjøre denne gangen - kan du og jeg slappe av i ennå 114 dager, til vi eventuelt skal fly hjem for å sende opp nyttårsrakettene med mor og far, søster og bror.
Ifølge Kyte og hans medeksperter vil datoen 09.09.99 knapt vil gi seg noen utslag whatsoever. Gartner Group har i løpet av de siste månedene kun sporet opp to systemer - begge av det slaget man ynder å omtale som "obskure" - med et tilnærmet alvorlig 09.09.99-problem.
Alt dette ifølge den eminente nyhetstjenesten Reuters.
I digi.nos egen velfylte artikkelbase står det dessuten å lese at dersom du - mot formodning - skulle oppleve at et eller flere av dine programmer krasjer i morgen, så vit at det står en kjempeteit programmerer bak.
Dét mener i hvert fall professor i informatikk ved Norges Landbrukshøgskole, Per Ofstad, som forklarer morgendagens mulige datatrøbbel med at mange programmerere på 70-tallet brukte datoen 9. september 1999 (09/09/99 eller 999999) for å indikere slutten på et prosjekt eller slutten av et sett med data som skal prosesseres.
Dette var nødvendig for å forsikre at data ble prosessert i den riktige rekkefølgen, hvor den første filen som skulle prosesseres ble nummerert 000000 og hvor 999999 representerer noe som var programvareekvivalenten til full stopp.
Ettersom 9. september 1999 nærmer seg, vil mange av disse slutt-datoene bli aktivisert og få programmer - som egentlig skulle gå i det uendelige - til å stoppe opp.
- At folk har vært så teite i nøtta at de ikke har sett dette problemet for 30 år siden, skjønner ikke jeg, sier Oftsad.
Frykten for 09.09.99 (eller 9/9/99) er nok imidlertid langt større enn de reelle sjansene for at noe skal gå galt. Dette er snarere nok et eksempel på en advarsel om datakaos som viser seg aldri å inntreffe, blant annet fordi mange programmererne på 70-tallet benyttet seks ni-tall, ikke fire, for å signalisere termineringen av et program.
9. april 1999 - den nittiniende dagen i nittini - ble på forhånd også hausset opp som en skummel dato for verdens datasystemer. Men i likhet med 1. januar 1999 - den første dagen i annus mirabilis, det merkverdige år - ble verken kontrakter, forsikringspoliser eller lån ('dessverre' vil kanskje noen bemerke) påvirket i særlig grad av "datoproblemet".
Det mest "alvorlige" datoproblemet så langt i år, rammet satellittposisjoneringssystemet GPS søndag 22. august - en dato som i en del eldre systemer ble oppfattet som 6. januar 1980. Bortsett fra 50.000 forvirrede bilister i Solens rike (se egen sak nedenfor), ble heller ikke dette dagen for de store skandaler.
Heldigvis.
Konklusjonen må derfor bli at du kan ta det med ro i morgen, men vennligst ikke undervurder dagene før og ukene etter 31. desember. For selv om heller ikke år 2000 vil bli den store festaften for dataverdenens pyromane, så kan problemene bli alvorlige nok.
Som Kyte sier til Reuters: - Det blir som å putte sand i en Rolls Royce-motor; den eksploderer ikke, men vil fungere stadig dårligere
Og før redaksjonen flommer over med spørsmål på e-post: Ja, eksemplet over gjelder også bilmerker som Volvo, Fiat, Ford, Chevrolet, Renault, Toyota, Mazda, Peugeot, Citroën, Chrysler, Cadillac, Mercedes-Benz, BMW, Trabant - nei, forresten, ikke Trabant - Volkswagen, Audi, Mini, Maxi, Lagonda, Massey Ferguson, Ferrari...
