Den offisielle tittelen på høringen, som ble avholdt i det amerikanske Senatet tirsdag, var "Market Power and Structural Change in the Software Industry", altså Markedskrefter og strukturelle forandringer i programvareindustrien. Det faktiske innholdet var for eller mot Microsoft, selv om initiativtakeren til arrangementet, den republikanske senatoren Orrin Hatch fra delstaten Utah, presiserte i sin åpningsinnledning at hensikten ikke var å henge ut noen spesielt, men å grave fram fakta med tanke på videre diskusjoner.
Det er ingen tilfeldighet at Hatch er ute etter Microsoft. De to viktigste programvarehusene i Utah er Novell og Caldera. Begge har antitrust-søksmål på gang mot Microsoft. Særlig Novell har behov for å forsvare seg mot Microsofts markedsmessige framgang innen nettverk generelt og Internett spesielt. Og Hatch var blant de få senatorene som tok mot til seg mot slutten av høringen for å grille både Bill Gates for hans forsøk på å erobre nettet, og Michael Dell fordi denne nekter å bunte Netscape-programvare på sine PC-er.
Det er heller ingen tilfeldighet at en framstående partifelle til Hatch, senator Slate Gorton fra delstaten Washington, fremmet stikk motsatte synspunkter. Rundt 20.000 millionærer som kan tenkes å bidra til Gortons kommende valgkamp, kan takke Gates og Microsoft for sin materielle trygghet og solide framtidsutsikter. Gorton hadde da også et møte med Gates før høringen, antakelig for å supplere den taktiske veiledningen Microsoft-sjefen allerede hadde hentet fra selskapets 75 offisielt registrerte lobbyister i USAs hovedstad.
Både Gorton og Hatch er framstående talsmenn for et fritt næringsliv. For den ene betyr det å regulere Microsoft, for den andre betyr det å forsvare Microsoft mot regulering. Prinsipper er som strikk, kan de ikke tøyes er det ikke verdt å ta dem med i programmet man stiller til valg på.
Gates viste under høringen at han har lært mye av politikernes måte å opptre på. Han lot seg for eksempel aldri provosere av Hatch eller andre anti-microsoftere i Senatet til å benekte direkte at Microsoft har en monopolstilling, eller til å anslå Microsofts markedsandeler i prosent. Han argumenterte hele tiden indirekte, blant annet ved i kjent stil å blande sammen omsetningsstall for hele programvareindustrien - altså for alt fra hjemme-PC-er til stormaskiner.
Et annet artig utspill fra Gates var hans varme forsvar for Internett-tilbydernes rett til selv å velge hvilken nettleser de vil anbefale kundene. Fram til i forrige uke var Microsofts politikk å inngå så mange enerettsavtaler som mulig. Men her har EU laget bråk, og når justisdepartementet i Washington innkalte de største Internett-tilbyderne i USA til rettslige avhør, var det klokest å bytte til motsatt politikk. I en samling av politikere er det ikke så vanskelig å vinne gehør for at det man sier i dag, er det man alltid har sagt, selv om man sa noe annet i går.
Gates skåret noen poeng indirekte gjennom vitnemålene til to uavhengige representanter for programvareindustrien: Doug Burgum fra Great Plains Software, og analytikeren Stewart Alsop fra New Enterprise Associates. Burgum fortalte om sitt selskaps erfaring med å utvikle programvare for flere systemer, blant dem Windows, Lotus og Mac. Alsop fremmet det synet at Microsoft er et monopol, men at selskapet har oppnådd denne statusen uten å bryte verken lovverk eller amerikansk sedvane.
Microsoft-motstanderne Jim Barksdale fra Netscape og Scott McNealy fra Sun kom i klemme da de skulle forsvare et hovedstandpunkt preget av en selvmotsigelse. De er nemlig prinsipielt mot offentlig innblanding i næringslivet. På den andre siden er de tilhengere av offentlig inngripen mot sin verste konkurrent Microsoft. Løsningen de valgte gikk ut på å advare mot ny lovgivning, bare den eksisterende ble holdt i hevd. De ønsker nok at justisdepartementet i Washington reiser en klar antitrustsak mot Microsoft, men de våget ikke være konkrete i sin argumentasjon. Følgelig ble det mye spill for galleriet, og lite substans.
Høringen brakte lite nytt. Men det som startet som en intern strid i programvareindustrien, er nå flyttet over på hovedscenen i amerikansk politikk. Striden har ikke bare fått nye tilskuere, den har også fått nye aktører, i form av politikere som skjønner at her er det poeng å hente i framtidige valgkamper. Saken er blitt stor nok til å feie Monica Lewinsky og Clintons buksesmekk fra avisforsidene. Det er en klar mulighet for offentlige tiltak mot Microsoft lik dem som i sin tid førte til en oppsplitting av AT&T. Hatch har varslet flere høringer, og man kan aldri utelukke at selv politikere får gjort noe.
