IBM merker ikke krisen

Finanssektoren er viktige kunder for IT-bransjen, men IBM har unngått «verstingene».

IBM kunngjorde de grove trekkene i sine tall for tredje kvartal i forrige uke: Omsetningen økte med 5 prosent til 25,3 milliarder dollar, resultatet med 20 prosent til 2,8 milliarder dollar, sammenliknet med samme kvartal i fjor. Selskapet fastholdt at de ville nå målet om resultatvekst på 22 prosent for året under ett. Det trøstet børsen, og IBMs egen aksje gjorde et byks oppover, før den etter et par dager igjen fulgte trenden nedover.

    Les også:

I går la IBM fram detaljene i regnskapet. I en konferansesamtale med analytikere tok selskapet seg tid til å forklare hvorfor de ikke er rammet av den pågående finanskrisen, selv om 28 prosent av selskapets omsetning går til finanssektoren.

Forklaringen er at IBM er minimalt eksponert mot «verstingene» i USA. Bare en firedel av selskapets omsetning i finanssektoren er med amerikanske selskaper. Av en liste over de 20 hardest rammede finansinstitusjonene verden over, er bare halvparten kunder hos IBM. Omsetningen mot disse utgjør bare én prosent av IBMs samlede omsetning, forklarte IBMs finansdirektør Mark Loughridge.

IBM opplevde sin største omsetningsvekst innen programvare, med 12 prosent. Innen tjenester var økningen 8 prosent. Innen maskinvare falt omsetningen med 9,5 prosent, trass i 25 prosent framgang innen stormaskiner.

Omsetningen økte med 3 prosent i Amerika, 10 prosent i Emea (Europa, Midtøsten og Afrika) og 6 prosent i Asia/Stillehavet.

Noe av IBMs optimisme framover skyldes gode utsikter innen programvare. Blant annet er verdien av kortsiktige programvareavtaler med finanssektoren økte med 33 prosent.

Innen tjenester er inntrykket delt: Verdien av nye serviceavtaler er 12,7 milliarder dollar, 4 prosent lavere enn ved starten av kvartalet. På den andre siden er kortsiktige kontrakter økt med 13 prosent til 6,1 milliarder dollar. Kortsiktige avtaler gir raskere fortjeneste.

Presentasjonen til Loughridge smittet over på aksjekursen: Den hevet kursen med to prosent, etter at aksjen hadde økt med nesten fire prosent i børsens åpningstid. Aksjen gikk fra 88,29 dollar da børsen åpnet, til 91,52 dollar da den stengte, og til 93,75 dollar etter Loughridges utlegning.

    Les også:

Til toppen