Fra tidlig på 2000-tallet har IBM utviklet og brukt internt et verktøy for å trekke tusener av medarbeidere med på idédugnader. Verktøyet går under navnet «Jam», og virksomheten kalles «jamming», som når jazz-musikere improviserer sammen.
I 2003 ledet toppsjef Sam Palmisano en «jamming» som omfattet over 50.000 IBM-ansatte over hele verden i over tre døgn.
Jamming innebærer at folk kommer med ideer og at diskusjonen om disse samles i egne fora og tråder. Det sentrale verktøyet brukes til å overvåke utviklingen til å samle diskusjoner og tråder, og til å sikre at nye ideer kommer fram, uavhengig av hvem som er opphavet. Alle diskusjoner er åpne for alle, og ingen kan delta anonymt.
Et av overvåkingsverktøyene som ble brukt under IBMs svært vellykkede «World Jam» i 2003 er verdenskartet vist nedenfor. Den viser blant annet hvor de mest intense diskusjonene foregår. En nærmere oppsummering av denne begivenheten – som ga IBM det nye givet selskapet trengte for å fornye seg – er gitt i denne oppsummeringen fra IBMs forskningsavdeling: World Jam.
Blesten omkring World Jam har ført til at andre store selskaper har henvendt seg til IBM med tanke på å få anledning til å arrangere sine egne nettbaserte idédugnader. Ifølge Financial Times er det kommet henvendelser fra finansnæringen, telekom og andre sektorer.
Det har ført til at IBM har bestemt seg for å tilby Jam-tjenester på kommersiell basis. Når dette vil settes i gang, er ikke klart.
Fra 7. til 10. mars har foreningen for underleverandører til USAs bilindustri fått tilgang til teknologien, og arrangerer en egen Automotuve Supplier Jam. Ifølge IBM er dette en prøve, som foreningen ikke skal betale for.
IBM bruker Jam-teknologien forholdsvis ofte. I fjor ble det holdt to idédugnader for utviklere innen åpen kildekode, med 100.000 deltakere, kalt «Innovation Jam». Den første dugnaden ble arrangert i juli og så fulgt opp i september. Resultatene er lagt ut på et eget nettsted, som krever registrering: Global Innovation Jam.
