Skoleverket er den organisasjonen der det er mest åpenbart at nettcomputere (NC-er) bør brukes i stedet for PC-er. De kan gi et fullverdig pedagogisk tilbud for en forholdsvis rimelig investering, uten å stille lærere og administrativt personell overfor utfordringer de ikke har kunnskap til å møte - og ikke tid til å lære seg.
NC-er er enklere apparater enn PC-er, og følgelig rimeligere i innkjøp. De har ingen lokal lagring, og fritar derfor for pliktene og maset som kommer når en stresset datalærer skal ha ansvar for flere titalls harddisker.
Driftsansvarlige i næringslivet vet hvor vanskelig det er å forholde seg til vanlige organisasjoner, der hver medarbeider disponerer sin PC. De kan lett forestille seg marerittet når hver PC har forskjellige brukere hver dag hele året - ukyndige, ivrige og uforsiktige brukere som fort kan finne på "utrolige ting" som å slette filer i Windows-katalogen eller legge inn nye systempassord.
NC-er er i utgangspunktet nettverksbaserte. Moderne løsninger gjør at de ikke engang behøver en lokalt plassert tjener. Tjeneren kan overlates til Internett-leverandøren. Skal man kople sammen PC-er i et nett krever det en rekke ting som skoler som regel ikke har, særlig personale som kan læres opp til å ta driftsansvar, og ressurser til å lære dem opp. Følgen er mye nedetid og frustrasjon.
Et PC-nett på en skole fører dessuten til at man løser ett sikkerhetsproblem bare for å få et nytt. Brukerfiler kan lagres sentralt, fri for diskettskyflingens risikofylte virusflora og generelt manglende pålitelighet. På den andre siden er klient-PC-enes skjøre nettverksoppsett enda mer utsatt for bevisst eller ubevisst herping enn enkeltstående maskiner.
En skole med NC-er er en skole med eget nettverk og med full tilgang til Internettet. Maskinene selv gir minimale muligheter for herping. De har et enkelt grensesnitt, og vil sjelden kreve at lærer og elev må bruke tid på å finne ut av hvordan maskineriet fungerer. Desto mer tid kan brukes på oppgavene som skal løses. Læreren slipper å kaste bort tid på den ene ressurskrevende redningsaksjonen etter andre. I stedet for å bruke krefter på datasystemet, kan man heller realisere formålet med selve systemet: et effektivt verktøy for å formidle og tilegne seg kunnskap.
Brukergrensesnittet på NC-er er langt enklere enn på PC-er. Både lærere og elever vil komme fortere i gang med å bruke redskapet. Grensesnittet kan i utgangspunktet innrettes kun på de oppgavene som er aktuelle - streife Internettet, skrive oppgaver, sende e-post, bygge egne nettsider osv.
Tilgangen på alminnelig programvare er god. Flere leverandører, blant dem Lotus, tilbyr avanserte kontorpakker med regneark, tekstbehandling, presentasjonsprogram, grafikk, planlegger, med mer. Bare de mest spesialiserte kursene på videregående vil kreve verktøy som ikke kan gjøres tilgjengelig på en NC med en fjerndriftet tjener.
NC-ens avanserte smartkortbaserte påloggingsrutine sikrer ikke bare systemet mot uvedkommende, de sikrer også at den enkelte elev får sitt tilvante arbeidsmiljø og umiddelbar tilgang til egne dokumenter, uavhengig av hvilken maskin hun sitter ved. På sikt vil det samme smartkortet kunne gi eleven den samme tilgangen fra NC-en hjemme - en maskin som i dag har en listepris på under 4000 kroner!
Mye vil skje i løpet av våren. Det finnes allerede opplegg hos norske NC-leverandører som er innrettet på å møte skoleverkets behov. MediaLab har skissert en ordning der skoler abonnerer på maskiner og funksjonalitet. De har dessuten vist at spesialprogramvare med multimedia - for eksempel komponistverktøy til Musikkhøyskolen - også kan kjøres i et NC-miljø. Lars Monrad Krohns NCNOR arbeider blant annet med tilrettelegging av pedagogisk programvare.
Det verste som kan skje nå, er at de bevilgende kjøper sin samvittighet fri ved å skaffe skoleverket en rad fete PC-er. Det beste ville vært å prøve seg på litt samordning, og koordinere framstøt overfor NC- og Internett-leverandører med tanke på å gi skolene mest mulig nettverk til best mulige vilkår.
_logo.svg.png){kind=logo}
Et lite hint: I Storbritannia skal katalogtjenesten Excite gi ti millioner skolebarn gratis e-post-kontoer. Hvorfor skulle ikke for eksempel Scandinavia Online (SOL) komme på en liknende tanke her i landet?
